Kom, la oss kjærlig vandre
og legge hånd i hånd
og holde av hverandre
i dette trengsels land!
Som barn vi være må,
på veien ikke stride,
Guds engler ved vår side
som søsken med vil gå.

De sterkere de svake
skal hjelpe trofast frem,
så ingen går tilbake,
men sammen alle hjem.
Så fremad, la enhver
seg selv for intet akte,
og kun derefter trakte
at Gud ham allting er!

O venn, o du utkårne,
vårt hjertes himmerik,
du evige enbårne,
som kom og ble oss lik,
du all vår salighet,
vår ros, vår sol, vår ære,
vi ønsker kun å være
hos deg i evighet.

Tekst: G.Tersteegen, 1738