Vingårdssøndagen (II Ep)

Tekst: 1 Kor 3,4-11

Partiskhet

De siste dagene har vi hørt mye om partier rundt Jagland og Stoltenberg. Det er maktkamp. Vi er vant med dette i politikk og samfunnet for øvrig. Kirkehistorien er også en beretning om kamp mellom personer og grupperinger. Slike stridigheter finner du de fleste steder. Det er umulig for oss å rømme fra dem. Noen konflikter er nødvendige, andre er unødvendige og ødeleggende.

Spørsmålet blir: Hvordan håndterer vi partiskhet i menigheten? Paulus gir oss hjelp på veien:

• Erkjenne og anerkjenne at vi har ulike utrustning og ulike tjenester. ”Jeg plantet, Apollos vannet,” sier Paulus. Vi er ulike som personligheter, uttrykker oss ulikt – men står i samme tjeneste. Utfordringen er å se på ulikhet som styrke. Det er et stort pluss for et fellesskap om det gir rom for ulikheter. At vi støtter hverandre.

• Erkjenne at det er Gud som er skaperen av liv. Vi gjør det vi må, men det er Gud som gir vekst. Vi legger et frø i jorda, vi vanner, men hvis ikke livskreftene virker i frøet blir det ingen ting. Ingen ting. Det er ikke uvesentlig at vi planter og vanner, men vi må sammen være ydmyk nok til å si: Det er Gud som gir vekst. Det er han som nyskaper.

• Men dette fellesskapet er ikke grenseløst. Det er en grunnleggende menig og hensikt med menigheten. Vil noen lage en menighet med en ny hensikt, blir det noe annet. Da står en ikke lenger sammen i tjenesten. På Paulus sin samtid var det noen som ville legge et annet grunnlag for menigheten. De sa, enkelt sagt: ”For å bli Guds barn må du være snill.” Dette var et feil grunnlag sa Paulus, han sa: ”For av nåde er dere Guds barn, det er ikke deres eget verk. Det er Guds gave. For at ingen skal rose seg.” (Ef 2. 8)

På et sundt grunnlag erkjenner og anerkjenner vi hverandre, men vi gir Gud æren for vekst og liv!

Sverre Solberg, Diakon i Orkdal