pinsedag  (II)

Tekst: joh 14,15-21

Pinse

Pinse ja, det er jo fint med noen fridager, men hva i all verden betyr den?

Vi har jula, da ble Jesus født. Vi har påska, da døde Jesus på korset og sto opp igjen fra de døde. Men i pinsa, hva skjedde da? De fleste husker noe om den Hellige Ånd og ildtunger, men hva var det egentlig som skjedde? Det som egentlig skjedde, var at tusenvis av mennesker kom til tro på Jesus. Tusener av mennesker står det vitnet om i apostlenes gjerninger. De opplevde miraklet at vanlige folk fra Galilea begynte å snakke språk som de kunne forstå, enda de hadde kommet til Jerusalem langveisfra og snakket fremmede språk. Vi kan avfeie det hele med at det bare er myter, eller fantasifulle historier. Men fakta er jo at det som skjedde er godt bevitnet. Det skjedde faktisk slik. Den Hellige Ånd kom inn i disiplene, Peter og de andre, og de fikk oppleve at overnaturlige ting hendte med dem og de folka de møtte. Men disse merkelige hendelsene skjedde ikke bare for sin egen del, de skjedde med den hensikt at folk skulle begynne å tro på Jesus. At folk skulle begynne å leve slik han sier vi skal leve. Åndens oppgave er blant annet å styrke menneskenes tro på Jesus. Å gjøre folk sterke, slik at de kan følge etter Jesus, være disipler av ham. Selv om den første gløden blir litt svakere etter hvert, eller motstanden fra ikketroende er sterkere.

Pinsen kalles for kirkens fødselsdag. Kirken, Jesu kirke, ble grunnlagt denne dagen. Det er kanskje litt feil å si det sånn, for kirken hadde jo begynt litt før. Men det var en spesiell utrustning de fikk, disiplene denne dagen i Jerusalem. Kirken begynte etter denne dagen en utbredelse som egentlig er ganske utrolig. Og i de første årene skjedde det så mange under og tegn ved disiplene at folk kom til tro i hopetall. Også når folk bare snakket sammen skjedde det noe som gjorde at mange begynte å si; jeg vil følge Jesus. Det var også Den Hellige Ånds gjerning. Og den måten å komme til tro på, er jo ikke mindre mirakuløs enn det som er tydelig overnaturlig. Det at Den Hellige Ånd påvirker både ordene til den som snakker og mottakelsen hos den som hører, slik at den til slutt tror på Jesus – det er et stort under.

I manges øyne står vel kirken i dag for tradisjon, uforanderlighet, tørrhet og slike ting. Men det var slettes ikke tørrhet og gamle støvete læresetninger som den første kirke opplevde. Det var liv. Det var nytt liv. Det var forandring. Men det er da også det som skjer nå for tiden. Med moderne mennesker. Gud skaper noe nytt i dem ved Den Hellige Ånd. Men nå skjer det kanskje ikke at tusenvis blir kristne på en dag. (Trodde du) For i dag blir nemlig tusener av mennesker kristne. Det er bare det at det skjer i andre deler av verden. Og der opplever de noe lignende som disiplene opplevde på pinsedag. Vi må begynne å be om at Gud vil gjøre det samme her hos oss. (Hvis du har kommet deg helt ned hit, så har det mens du leste denne andakten, blitt omtrent 50 nye kristne i verden.)

God pinse!

Fra søndagens tekst i Johannes’ evangelium, kap 14:
”Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid, sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke.”

Dagfinn Bjerkestrand
Kapellan i Skaun prestegjeld

Veileder til sannheten

Når vi skal bli kjent i en ny kultur eller et nytt land, er det godt å han en kjentmann som guide. I første omgang kan det vi ser og opplever virke litt underlig og uforståelig. Da kan den som kjenner de lokale forholdene, forklare oss og gjøre oss oppmerksomme på ting som vi ikke så lett legger merke til, men som er viktige å ha med seg for å forstå det som skjer. Vi tenger hjelp til å knekke de kulturelle "kodene".

Bibelen og den kristen tro har mange koder som ikke er så lett å forstå: Jesus som døde på et kors for å redde verden og som sier at han er eneste frelsesmulighet. Og ord som nåde og dom.

Kanskje kan vi si at Den Hellige Ånd er en slik kjentmann inn i kristendommen. Vi fikk han da vi ble døpt. Men slipper vi han til slik at han kan gi liv til de Bibelordene vi leser eller hører?

Dette livet kan provosere oss. Hos noen kan det skape så mye frykt at de velger å gå til åpen konfrontasjon. Noen familier i ei lita bygd langt oppi fjella i Bolivia var blitt litt nysgjerrige på dette med Jesus. Derfor hadde de blitt enige med lederne i bygda om å invitere oss til en dag med sang, bibellesning, fotballkamp og mat. Dagen ble planlagt sammen med lederne for kirka i den store landsbyen og to av evangelistene. Sent kvelden før kommer evangelisten og forteller at vi må avlyse festen. Noen hadde blitt redd for at kristendommen skulle få innpass og overtalt de fleste andre til å bli med på et bakholdsangrep: Bevæpnet med steiner skulle de steine alle kristne som kom til bygda neste dagen.

Vi opplever ikke mye forfølgelse i Norge, men kanskje var det det skoleeleven opplevde som ble spytta på fordi hun skulle til kirka?
Jeg opplever ikke så mye hat og forfølgelse. For meg er det et større problem at jeg lett bare aksepterer den materielle virkelighet som virkelig. Men det er ikke sant at det sansbare er alt. Derfor tenger vi Den Hellig Ånd til å vise oss sannheten vi leser om i Bibelen.

I dag oppfordrer Jesus oss til å dele med hverandre våre erfaringer og opplevelser som kristne. Et vitne skal ikke dikte opp fine historier. Det er å vitne falskt. Et vitne i en rettssak avlegger ed på at han ikke gjør det. Det viktigste er ikke å bruke fine ord, men at det som sies viser seg å holde stikk når det etterprøves. Vi utfordres til å dele med andre det Jesus gjør for oss. Slik kan vi hjelpe hverandre og slik kan vi gjøre det lettere for andre å komme til tro på Jesus.
God søndag Kristi vitner!

Atle Ølstørn
Kateket i Orkdal prestegjeld.