nyttårsaften (I)

Tekst: Luk 13,6-9

Vi er alle sporsettere!

Det å leve er å sette spor etter seg. Vi kan sette så mang slags spor etter oss i hverdagen. De dypeste spor setter vi vel i heimen blant våre nærmeste. Men dype spor setter vi også i nabolaget og arbeidsplass.

Kanskje tenker vi ikke så mye over dette i hverdagen. Den ene dagen følger på den andre og vi er opptatt med det trivielle. Men ved et årsskifte stanser vi gjerne opp litt og tenker både bakover og framover.

Kanskje kan det være nyttig en og annen gangen å stanse opp og spørre seg selv: Hvilke spor setter mitt liv blant de mennesker jeg omgåes.

Det største ved å være menneske er å kunne gjøre livet lettere å leve for dem jeg møter på min vei. De fineste spor jeg kan sette etter meg i livet er gleden jeg kan skape i mennesker jeg møter. Et menneske kan ikke bære vakrere frukt enn å tenne lys og håp i andre mennesker.

Lett blir vi fylt av tanken. Det viktigste i livet er å nå lengst mulig i å realisere meg selv. Og det skal vi få lov til å gjøre. Gjennom våre anlegg og utrustning kan vi bære gode frukter i samfunnet. Men det har slått meg gang på gang. Ved livskvelden sier så mange: Det største ved livet er det jeg har fått bety for andre.

Gud har en plan med vårt liv. En fantastisk plan. Han ønsker at våre liv skal bære det vakreste frukter.

Guds høyeste plan med oss er at vi skal oppdage Jesus og slippe han til som frelser og herre i våre liv. Og i dette fellesskap ønsker han å bruke oss til være fruktbærere i denne verden gjennom de gode gjerninger overfor våre medmennesker. Men aller mest ønsker han å bruke oss i si bergingsplan med verden. At alle mennesker skal oppdage Jesus slik at de opplever å hvile i troen.

Bertel Aasen
Prost i Heimdal prosti