6. søn. etter pinse (II)

Tekst: Jes. 65.17-19

Innbilte spørsmål og mulige svar:

Trenger vi en domssøndag?

- Jeg tror det. Vi er helt på tampen av kirkeåret. Advent er det neste steget og begynnelsen av et nytt kirkeår. Det er derfor naturlig å "beskikke sitt bo" akkurat nå. Det gjør vi jo i en viss grad også ved nyttår, når det gjelder livet i sin alminne-lighet. Domssøndagen er en anledning til å ta et godt og grundig oppgjør med sitt liv innfor Gud.

Men ordet domssøndag høres nesten fælt ut?

- Det får vi vel tåle. Det er verre om vi aldri i livet kom til å stille opp overfor Gud med vårt liv. Vi får vel si som Petter Dass: "Den kur, er sur, for den onde natur". Men når den kuren er gjennomført, kommer en ut som et annet menneske. For en dom blir en av to: Enten slik vi umiddelbart tenker det, en fellende dom, du er skyldig, Eller det motsatte, du er frikjent. Målet med domssøndagen er å få en frifinnelsesdom.

Teksten forteller om fred i Jerusalem, den er vel et stykke unna?

- Ja, dagens situasjon tyder på det, men vi tror på freden, både for det nåværende Jerusalem og for det nye Jerusalem. Men akkurat den siden vil jeg utdype litt i tekstbetraktningen.

Tekst: Jes. 65.17-19

Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
Ingen skal minnes det som var,
ingen skal tenke på det mer.
Ja, gled og fryd dere til evig tid
over det som jeg skaper!
For jeg skaper Jerusalem
om til en jublende by,
og de som bor der,
vil jeg gjøre til et lykkelig folk.
Jeg vil fryde meg over Jerusalem
og glede meg over mitt folk.
Aldri mer skal det høres
gråt eller klageskrik i byen.

Fred over Jerusalem

Det er et langt sprang fra det Jerusalem vi kjenner i dag, til det Jerusalem som teksten skildrer. I dag er byen preget av sterke spenninger, mistenksomhet og av og til vold mellom folkegrupper som begge mener de eier byen. Teksten, derimot, viser oss et Jerusalem i fullkommen harmoni. Finnes det en farbar vei fra dagens by til den byen profeten ser?

Med profetier er det slik at de kan sikte på flere tidsbolker. Både den tid de ble talt inn i og senere i historien. Jeg velger meg 2 mulige "nedslag" i historien.

1) Overfor dagens Jerusalem
For dagens Jerusalem er det profetier i byen som tyder på at det kan bli enda verre enn i dag. Et scenario er at mange nasjoner etter hvert vil vende seg mot jødene, og mot Jerusalem, og at det blir et veldig slag om den. Da vil folkene "rope på ham som de har gjennomstunget", Jesus, og han vil åpenbare seg på Oljeberget og berge folket og byen. Slik vil også jødene anerkjenne Jesus som sin Messias og verden gå inn i en fredsperiode. Da vil Jerusalem bli et hovedsete for den fredsperioden som kommer, og vår tekst beskriver en slik situasjon.

2) Overfor framtidens "Jerusalem"
Den siste boka i Bibelen, Johannes Åpenbaring, trekker linjen helt fram til avviklingen og nyskapingen av den jorden og det univers vi har i dag. Da benytter forfatteren seg av nettopp mye av vår tekst. Han taler om "en ny himmel og en ny jord", han taler om "det nye Jerusalem" (dog som et sted for alle Guds folk på jorden), og han taler om det stedet som er "uten gråt og skrik". Dagens tekst kommer derfor ikke helt til sin rett før vi er helt "der framme".

Det er på domssøndagen denne teksten skal brukes. Dagen skal ha preg av oppgjør. Men da er teksten god i den sammenheng. Felles for de 2 scenene er nemlig at de kommer som et resultat at folkene, slik vi sier det i vår gudstjeneste: "... bøyer oss for Gud og bekjenner våre synder".

Det gjelder de som i dag bor i Midt-Østen. Derfor sier også messiastroende jøder og kristne araber til oss: "Det blir ikke fred her før vi tar imot Jesus som Messias".
Det gjelder videre også oss, om vi har som vårt livs mål å nå det nye Jerusalem hos Gud. Veien dit går gjennom anger og bot, men dermed også tilgivelse og oppreisning.

Oddbjørn Stjern
Kretssekretær i Israelsmisjonen