bots- og bededag (II)

Tekst: luk 13,23-30

Er det få som blir frelst?

Det var spørsmålet Jesus fikk fra en som var opptatt med livets viktigste spørsmål. Hva med livet når dagene her på jord er forbi?

Jeg legger merke til at spørsmålet om frelse er blitt sterkere og sterkere i mange menneske i dag. Og grunnene kan være mange. Kanskje en den sterkeste at vi aldri kan oppnå frelse ved å bygge på velferd og rikdom. Lengslene etter noe mer bryter på i dag.

Og nettopp da er det viktig å få svar på livets viktigste spørsmål for meg. Hvordan kan jeg bli frelst?

Bots- og bededag minner oss om alvoret i å være menneske. Vi er på vandring gjennom livet, og på denne vandring kan menneske miste det viktigste av alt: Livet- det evige.

Mens vi mennesker vandrer omkring her på denne vår jord er vi alle berørt av Guds kjærlighet. Det å være skapt, det å leve i denne verden er å være berørt av Guds godhet som vil kalle oss inn i det største av alt. Vandringen på vei til himmelen.

Teksten i dag minner oss om at menneske settes på valg: Vi kan velge Guds kjærlighet og godhet og få del i frelsen, eller vi kan velge den bort fra livet vårt og miste alt. Og at det er her og nå det gjelder.

Det er nyttig å stanse opp på vandring gjennom livet. Spørre oss selv hvor vi er og hva som er våre dypeste lengsler. Da oppdager mange at det er lengslene er Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Der er tryggheten for tid og evighet.

Bertel Aasen
Kapellan i Orkdal

For seint til festen

Vi hadde kjørt bil i mange timer for å komme til flyplassen. En halv time til med fly og så var vi i hovedstaden. Der skulle vi møte slektninger fra Norge. Å som vi gledet oss!

Flyet var en del forsinket. Det ble nesten to timer å vente. En kamerat som bodde i byen syntes det ble lenge å sitte på flyplassen. Derfor inviterte oss heim til seg til en kopp kaffe.

Vi hadde en koselig kaffestopp. Men da vi kom inn mot flyplassen fikk vi hakeslepp. Flyet vi skulle reise med, tok akkurat av fra rullebanen i det vi kjørte inn mot parkeringsplassen. Røde i ansiktet av ergrelse sprang vi til skranken. Men nei. Flyet hadde gått, og det gikk ikke flere fly den dagen.

Jesus inviterer til verdens største fest. Dit er vi alle velkomne. Ja, de fleste av oss ble båret inn til festbordet. Det skjedde den dagen vi ble døpt. Men det er mulig å bli så opptatt med andre flotte ting at en går glipp av den store festen. Den som aldri tar slutt.

Jesus, er den som inviterer, er vert og holder festantrekket. Hele festen er betalt av ham. Da blir vi ikke fattige og rike, verdige og uverdige. Alle får vi være med fordi vi er Jesu venner. Er ikke det flott.

Men står du utenfor når døra lukkes, ja da blir du stående utenfor. Da går du glipp av festen.

Du ønsker vel å være med?

Atle Ølstørn
Kateket i Orkdal prosti.