Tekst: Åp. 7,9-17
Håp i møte med det meningsløse
Terrorhandlingene denne høsten har sjokkert en hel
verden. Ingen er vel uberørt av det som har skjedd. Det er ikke til å
undres over at denne terrorpesten har gjort mange engstelig og usikker.
Svein Ellingsen setter mange riktige ord på vår brutale virkelighet
samtidig som han sier mye sant om våre famlende bønner til vår Gud.
Midt i alt det meningsløse
som vi møter her på jorden,
blir vårt hjertes skrik til bønn,
Gud, vi roper: Om du finnes,
finn oss, redd oss når vi synker
i vårt eget tomhets-mørke.
Selv om ubesvarte hvorfor
stadig dirrer i vårt hjerte,
ber vi, Herre: Gi oss tro,
tro på deg som kjemper med oss
fylt av kjærlighet, i nærkamp
mot det ondes makt i verden.
For over 1900 år siden begynte en annen pest å herje i vår verden –
kristendoms-forfølgelsens pest. Kristne mennesker som åpent og ærlig
våget å stå for sannheten i det kristne budskapet ble forfulgt. Mange
måtte bøte med livet. Det er ikke så rart om mange da også kjente på
usikkerhet og bekymring.
Inn i denne situasjonen ble en bok skrevet – ei underlig bok i vår
Bibel. På bakgrunn av et syn apostelen Johannes hadde på øya Patmos
skriver han ned ord som kom til å formidle trøst og håp til kristne, som
levde i en truet livssituasjon. Boken setter ord på det onde som da var
og det som ”heretter skal komme”. Men i små avsnitt som stadig vekk
kommer igjen i denne boken lar Johannes oss skue fremover mot den dagen
da det onde er beseiret for godt – det kristne fremtidshåpet. Dette gjør
Johannes i visshet om at håpet øker evnen til å leve med belastninger.
Håpet gir styrke i kampen mot det onde.
Allehelgensdag i kirkeåret er en slik dag da vi skuer fremover –
samtidig som vi løfter frem minne om dem som har ”kjempet troens gode
strid, fullført løpet og bevart troen”. Ingen av dem var fullkomne. De
også var preget av begrensninger og feil. Men felles for dem som samles
i himmelens rike, er som det står i en av tekstene for denne dagen:
”Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?
Det er de som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.
Derfor står de nå for Guds trone og tjener ham dag og natt.”
Å leve i håpet betyr å regne med Guds nåde og tilgivelse. Det kristne
håpet gir dermed en trygghet og en styrke som holder oss levende til vår
siste time er kommet. Og når den timen kommer, er det siste som lyder på
kirkegården: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesus Kristi Far, han som i sin
rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu
Kristi oppstandelse fra de døde.”
Pål Ove Lilleberg
Kapellan i Orkdal prosti.
|
kollektbønnen
Allmektige, evige Gud, du som helliggjør
alle som tror på din Sønn, Jesus Kristus, all takk og ære, makt og
visdom tilhører deg i all evighet. Vi ber deg: Gi oss din Ånd og kraft,
så vi følger etter dem som har stridd den gode strid, fullført løpet og
bevart troen. Gi oss med dem å leve i Herren og dø i Herren, så vi óg
med dem kan nå til livets oppstandelse, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår
Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra
evighet og til evighet.
|
