5. søn. i faste

Tekst: joh. 11,45-53

En er død for alle 

For noen år tilbake så jeg en film på TV. Den gjorde inntrykk! Filmen var en del av en serie som tok for seg sentrale personer i ei bygd. Denne søndagskvelden var det lensmannen.

Vi fikk møte et lensmann som var høyt aktet og vel ansett for arbeidet han gjorde. Hjemme var det motsatt. På mange måter "seiret" han i arbeidet, men på hjemmebane tapte han. Arbeidet hadde gått på bekostning av familien. Det var blitt avstand mellom han og barna. Et gjerde hadde bygget seg opp. Kommunikasjonen var blitt kjølig. Sønnen hadde til og med rømt hjemmefra. De visste knapt hvor han var. De var i ferd med å gå til grunne som familie.

Så ble kona til lensmannen alvorlig syk. På en realistisk måte skildret filmen hvordan følelsene skiftet fra håp til resignasjon. Datteren kom hjem for å være hos sin mor. Vi fikk nok en gang et lite innblikk i isfronten mellom henne og faren. Hun var ikke redd for å gi uttrykk for at hun heller hadde ønsket at det var faren som var alvorlig syk. Sønnen kom heim først da mor lå på det aller siste.

Det som skjedde med kona gjorde noe med lensmannen. Han fikk øynene opp for nye sider ved livet. Noe skjedde også med forholdet mellom far og barn. Stengslene som hadde bygget seg opp, ble sakte men sikkert revet ned. En kald og uforsonlig tone ble etterhvert erstattet av varme og forsoning. En familie som var i ferd med å gå til grunne begynte å bygge seg opp igjen. De fant tilbake til hverandre. Morens død førte far og barn sammen igjen. Men prisen var høy - et liv var gått tapt.

Hva så med vår store medmenneskelige familie på vår jord. Er vi i ferd med å gå til "grunne"? "Ikke jeg," sier du. Men hva med barn og eldre, som vi i vårt stressede samfunn ikke får tid til? Hva med fattige i vår verden, som stadig vekk opplever blåmandag på grunn av vår livsstil? Hva med miljøet som vi stadig vekk ødelegger, det som er våre barns fremtid? Hva med alle uskyldige voldsoffer, fordi vi ikke er villig til å ta et oppgjør med vold på film og TV. Hva med… Viser ikke dette at det gode og onde kjemper om vår sjel, og at det onde ofte vinner. Mange er vi i ferd med å gå til grunne som følge av vår synd og våre mange gale valg.

Det er bedre at ett menneske dør enn at hele folket går til grunne. Dette ble i sin tid sagt om Jesus. Kaifas var ikke klar over at hans ord skulle så til de grader gå i oppfyllelse. Jesus ofrer sitt liv for vår skyld. Hans død er en stedfortredende gjerning på samme måte som konene døde stedfortredene for å forsone far og barn. Men Jesus døde for å forsone en hel menneskehet med Gud. Egentlig skulle vi selv av Gud blitt dømt for hvordan vi mennesker ødelegger vår verden, men i stedet er det at Gud lar Jesus død i vårt sted.

Gud reiste et kors i vår historie. Det står der som et tegn på Jesu stedfortredende død og på hva det kostet Gud å gi, alle som i tro tar imot Jesus det liv som aldri skal gå til grunne. Korset åpner veien inn til det evige livet og til den tilværelsen hvor ufred, krig, fiendskap, smerte og lidelse ikke skal være mer.

Pål Ove Lilleberg
Kapellan i Orkdal prosti.