5. søn. etter påske (II)

Tekst: matt 6,6-13

Bønnenes gave

Innimellom gjøres det undersøkelser om hvilken plass bønnen har i våre liv.
I dagens virkelighet er det nærliggende å tro at bønnen er mer eller mindre fraværende i det norske folk. Men den antagelsen stemmer nok lite med virkeligheten.

Siste undersøkelse viser at over halvparten av det norske folk ber en og annen gang til Gud. Vi kjenner uttrykket: «I natt får du mange bønner Gud.» - Og det er klart at det er i pressa situasjoner at bønnene stig oftest opp fra vårt indre. Men det slår meg stadig at det er mange som ber kveldsbønna si hver eneste kveld.
Du prest, jeg kan ikke legge meg til å sove en eneste kveld uten at jeg har bedt
Fader Vår.

Kommende søndag vil åpne for oss mange sider ved det å be. Ikke minst dette at når vi ber til vår Himmelske Far, ja da ber vi til en som har all makt i himmel og på jord og som ingen ting er umulig for. Når vi ber da kan større ting skje enn vi aner. Derfor er det spennende å leve i samtale med Gud.

Men det å be er å vende seg til en som er veldig glad i oss og har både nød og omsorg for oss. Vi ber til en Gud som hele tiden har øret vendt mot oss og vil gi oss det beste i vårt liv. For oss er ikke det alltid like lett å se.

Det å be er å finne hvile å trygghet. Flere plasser i vår Bibel står det at vi skal legge fram for Gud våre bekymringer, ja all vår nød, og så skal vi etterpå takk for at nå tar han over og har omsorg for oss.
Når vi ber Fader Vår, bønna som Jesus lærer oss, da ber vi om det som vi aller mest trenger, derfor er det slik hvile i å slutte av dagen med nettopp den bønn.

Bertel Aasen
Res.kap i Orkdal prestegjeld.

Fader vår

Tenk på hvor mange som ber Fader Vår, nå. Så mange språk, raser, så mange livssituasjoner. Noen med sult, og de ber: "Gi oss i dag vårt daglige brød." Noen opplever ondskapen og volden rå om seg. Barn og ungdom drepes, og vi ber: "La din vilje skje på jorden som i himmelen". Noen er skremt over at de selv kan gjøre andre vondt, og de ber: "Led oss ikke ut i fristelse, men frels oss fra det onde." Det vokser frem en drøm, en lengsel om at Den Gode må få plass mellom oss. Han som er Fred, Rettferdighet og Forsoning. Og vi ber: "La ditt rike komme". Når det hellige skjendes. Når det en har fått med seg trampes på. Og vi ber: "La ditt navn holdes hellig."

Slik veves Fader Vår inn i vår hverdag og holder oss fast i troen på at det er noen som sterkere enn håpløsheten.

Det er snart utvandringsjubileum. - De som reiste ut fikk ikke mye med seg. Men Fader Vår hadde de med seg. Og det kan nok være at det rant en tåre når de bad Fader vår. For tankene gikk hjem til mor og far i gamlelandet. Anders Hoved var på prekenferd i USA for 90 år siden. Han talte over Fader Vår, om far. Han forteller at han var på leting etter sauer der han vokste opp på Sunnmøre. Så kom skodda oppe i fjellet, og smågutten ble redd. Men etter en tid fikk har høre en røst som ropte: Anders. Det var far, forteller Anders. En far som bryr seg og som ikke slutter å lete. Det er grunnlaget for å be den bønn Jesus lærte oss å be.

" … med et Fadervår i pakt skal du aldri gyse."

Sverre Solberg
Diakon i Orkdal prosti.