4. søn. i faste (II)

Tekst: 2 Mos 16,11-18

Nattverden - manna i vår tid

Da israelittene så det, sa de til hverandre: ”Hva er det?” For de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: ”Det er det brødet Herren har gitt dere til mat” (2 Mos 16, 15)

Manna i ørkenen. Da israelittene var på vandring gjennom ørkenen fra Egypt til Kanaan, gikk de tom for mat etter hvert. Moses ba til Gud, og en morgen var bakken dekket av manna. Det så ut som rim bortover sanden, og når solen skinte på det, smeltet det, slik at de måtte plukke det grytidlig. Dagen etter ble det dårlig, slik at folket måtte forvente ny forsyning hver dag.

Selv ordet manna betyr flere ting, selve spørsmålet ”hva er det”, heter også manna på hebraisk.

Et lignende fenomen med samme navn er kjent på Sinai-halvøya av beduinene der. Det er nemlig en slags saft som kommer fra skuddene på et tre. I mai og juni oppstår dette, og det smaker som honning, og er ganske klissete.

Hva er det, spurte folket i ørkenen. De var sultne, men de skjønte ikke at maten lå like for øynene på dem.

En av våre paralleller til manna i ørkenen, er nattverden. Det er sikkert ikke så mange som spør hva det er for noe, men jeg har faktisk hørt det. Det er altså noen som ikke vet hva nattverden er for noe. Kanskje ikke du som leser dette heller. Hva er det da egentlig? Det er en liten brødbit og et lite beger med druesaft eller vin som deles ut enkelte søndager til den som vil ta imot det. Det er to forutsetninger for å ta imot; du må tro at det er Jesu legeme og blod som deles ut i brød og vin. Og du må være en synder som trenger Guds tilgivelse.

Det er et lite måltid med stor betydning, Jesus sier at han er livets brød. Det som deles ut og inntas ved nattverden er altså noe som har evig betydning. Til forskjell fra mannaen, som mettet bare en stund.

I Den Norske Kirke og også andre steder har det vært forkynt så hardt at du må være verdig eller så veldig from for å gå til nattverd, at mange har holdt seg borte av den grunn. Mange går ikke til nattverd fordi de ikke tør. Noen går ikke fordi de føler de vet for lite om det. Noen vil ikke gå frem fordi de ikke ønsker å tro på Jesus og Gud. Og de skal da heller ikke gå.

Men jeg opplever det at det er ganske mange flere som kunne ha hatt godt av nattverden enn de få som våger seg fram i våre kirker. Det er oppmuntrende å se at unge mennesker er mer frimodige enn mange eldre til å søke Guds tilgivelse og nytt liv ved nattverdbordet.

For nattverden inneholder en dyp glede, en glede som ikke alltid uttrykkes ved at man hopper og spretter omkring, men en glede som varmer langt ned i sjela vår. Så derfor vil jeg oppfordre deg som leser disse linjene: dra til en kirke i nærheten. Eller langt borte, det siste kan ofte være lettere hvis du har ønske om å gå til nattverd for første gang. Gå frem til nattverdbordet, spis Jesu legeme, livets brød. Drikk Jesu blod, blodet som bekrefter det nye testamentet. Testamentet der det står at vi skal arve hele himmelriket.

Dagfinn Bjerkestrand
Kapellan i Skaun.