3. søn. i faste (II)

Tekst: Luk 4,31-37

Jesus løser først lenker
- siden gåter.

En sommer ferierte vi i Danmark, og besøkte bl.a. Skagen. Vi gikk tur utover Grenen, denne tangen som peker i retning Norge. Der sto det mange advarsler: Bading forbudt! Understrømmene kan ta deg og du er hjelpeløst fortapt. Disse strømmene kan være lumske; usynlige på overflata og likevel drar de mennesker ned. I en av tekstene til søndagen(2. Sam. 22.5) står det om David som skremmes av understrømmene som drar mennesker ned i kvelende ondskap. Og David aner at det er krefter som drar mennesker mot undergang og nød.

Etter at Jesus ble nærmest jaget bort fra hjemstedet Nasaret, slo han seg ned i Kapernaum. Folket der ble slått av Jesu kraftfulle lære. En sabbat i synagogen, hvor Jesus taler med myndighet til folket, kommer en besatt inn og lager leven og sprer uhygge. Den besatte har ikke kontroll på sine handlinger. Folket i fortellingen er tydeligvis ikke opptatt av mannen med en vond ånd som noe spesielt. Dette var mer vanlig i deres begrepsverden. Derimot er de veldig opptatt av den kraft og myndighet som Jesus kommer med i sin tale og gjerning. Hvor har han denne autoriteten fra?

En ond makt regjerer mannen i teksten som en tvangstrøye. Foreldre og søsken og miljøet ellers er nok ganske fortvilet. Og verst er det nok for mannen selv, ute av styring--maktesløs. Han skriker hemningsløst: "Jesus fra Nasaret, er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds hellige!" Jesus henvender seg da til denne onde åndsmakta som herjer mannen og kommanderer: "Ti stille og far ut og ham!" Og mannen faller i gulvet. Han er befridd, får tilbake sans og samling og den onde makt herjer ikke mer.

Hva besettelse er, kan vi lite om her hos oss. Men den besatte er bundet. Det kan vi mye om. Ytre og indre bånd og krefter. Understrømmene som drar. Så står Jesus der. Har befrir med sine ord. Det er hovedtemaet. Jesus befrir den som er bundet. Han er myndig og folket er slått av undring. Det greske ordet eksusia blir brukt, ordet for guddommelig makt. Samme ord som ved skapelsen: Gud taler og skaper det han nevner. Snekkersønnen fra Nasaret taler med Guds kraft og myndighet, og Jesu ord og gjerning er befrielse. Både ytre og indre befrielse!

Er du kommet for å ødelegg oss? roper den besatte. Jesus ødelegger ingen. Legg merke til kommentaren fra fortelleren Lukas, som var lege: Den onde ånden rev mannen overende midt iblant dem og for ut av ham, men uten at han ble skadet. Alt ble vel! Men den besattes rop er uhyggelig. Og det er uhyggelig likt slik vi ofte tenker. Vil Jesus oss virkelig vel? Er det ikke mer sannsynlig at han vil ødelegge? Ta fra oss gleden og ødelegge moroa? Noen ganger er vi redd for at hvis Jesus får sin vilje med meg, da blir alle mine fine drømmer ødelagt. Da sender han meg ut i noe som gir panikk og ydmykelser. --Så feil kan vi ta. Jesus løser først og fremst lenker. - Siden gåter. Og det han ellers fører oss inn i er gaver. Noe som gjør livet rikere og mer verd å leve.

Jesu makt skapte undring og forferdelse. Men folket kjente kjærligheten. Omsorgen. Guds rikes mektige nærvær med befrielse og glede. 3.søndag i faste. Evangelieteksten vitner om seiersmakt. I det fjerne ser vi et nakent kors og en tom grav. Vi er på vandring mot påskemorgen og triumf. Og vi også skal få undre oss og glede oss over Jesu gjerninger og makt.

Lars Birger Aadland
Kapellan i Hemne.