3. SØN. i advent (i)

Tekst: MATT 11,2-10

Teksten

Johannes som sat i fengsel, fikk høre om alt det Kristus gjorde.Han sendte bud med disiplene sine og spurte: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen. Jesus svarte: "Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser. Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige, og salig er den som ikke tar anstøt av meg."

Utdrag av teksten: Matt 11,11-19

Julerengjøring

Advent 2002

Teksten tredje søndag i advent fører oss til en av datidens samvittighetsfanger: Døperen Johannes. Samfunnsrefseren og omvendelses-predikanten som frimodig tidligere hadde pekt på Jesus som Guds sønn, var plutselig blitt i tvil. Johannes sender imidlertid tvilen sin til rett adresse – Jesus er du den som skal komme ? Jesus svarer ikke et enkelt ja eller nei, men viser til det som skjer i hans nærhet. Han regner opp alle under som hender og legger til at evangeliet forkynnes for fattige og salig er den som ikke tar anstøt, dvs ikke forkaster Jesus.

Jesus peker deretter på Johannes sin spesielle oppgave. Han skulle forberede jødene på at Messias kom!

Johannes var veirydder- han levde enkelt og asketisk og var en kraftig vekkerrøst som nådde helt inn på kongens slott. Han forkynte omvendelse og bot – hva har det med din og min advents og juleforberedelse å gjøre?

Julerengjøring var og er et kjent begrep. Til jul skal hjemmene våre være vasket og pyntet.

Hvordan ser det ut i det huset som er din og min sjel ? Er det noen roterom som trenger opprydding før jul ? Rot kan være så mangt: forsømmelser, bitterhet, egoisme, urettferdighet, utroskap, misunnelse, baktalelse, ukjærlighet – ja lista kan fortsette lenge enda.

Jeg må rydde i mine rom , du må rydde i dine.

Trenger du hjelp til sorteringen så snakk med noen du har tillit til.

Det står et herlig ord i 1. Joh.1.9. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

En lettvint rengjøring synes du kanskje – men mer skinnende ren kan du ikke bli !

Rydd vei for Herrens komme,
for frelsen fra vår Gud.
Vår ventetid er omme,
han sender oss sitt bud.
Det gamle skal forsvinne,
Guds rikes tid er inne !
Velsignet være han
som kom i Herrens navn.

Kirsti Kristiansen
Diakon i Meldal
 

Å vandre mot jul

Advent 2000

Julemysteriet er ei fascinerende bok skrevet av Jostein Gaarder. Vi blir tatt med på ei vandring. To vandringer. Den ene skjer på atlaset. Den andre bakover i historien. Målet for begge vandringene er Betlehem. Stjernen over stallen. Barnet i krybben og han som skulle komme for å frelse verden.

Det er advent. På mange måter er også det en vandringstid. Vi vandrer mot jul. Våre tanker er vendt mot fredens høytid. I sinn og tanker vandrer vi fremover mot julen for å feire og oppleve det som skjedde i Betlehem for 2000 år siden. Dagen da Gud tente et fredens håp i vår verden ved et lite barn i en krybbe.

På en vandring er vi avhengig av skilt og veivisere for å nå frem. Uten disse vil vi lett komme i tvil om hvor målet er. Johannes døperen, som vi hører om på denne 3. søndagen i advent var selv et slikt skilt i vår historie. I kirkekunsten er han kjent og berømt for sin finger som peker på og viser vei til Jesus: "Se der Guds lam som bærer verdens synd". Jesus er verdens frelser.

Nå sitter døperen Johannes i fengsel. Han er kommet i tvil om Jesus. Det var ikke mye makt og noen enorm folkebevegelse rundt ham. "Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen". Mon tro om vi ikke kjenner oss igjen i det samme spørsmålet. Barnet i krybben, er han virkelig Guds sønn, verdens frelser?

Selv ikke døperen Johannes fikk spesialoppvartning for sin tro og tvil. Mesteren kommer ikke på eget besøk til ham. Han blir som oss, vist til kildene, vist til de mange øyenvitner som selv fikk oppleve både å se og høre Jesus, ja endog til møte ham som den levende og oppstandne. Disse kildene skal vi igjen få øse av når vi samler oss om juleevangeliet. "Det skjedde i de dager.."

Teksten handler om tvil, men også om tro og håp. Jeg tror at når vi sliter med smerte og tvil, vil et møte med de gamle evangeliefortellinger eller et vitnesbyrd fra en kristen medvandrer, gjøre noe med en. Det blir ikke alltid slik en ber og vil det selv. Men smerten og tvilen kan slippe noe av det knugende taket. Møtet med budskapet om Jesus, som kom for å frelse, kan gi ny frimodighet til å gå nye skritt på troens vei, mot det evige målet hvor Jesus gir oss håp om en evig fred. Dermed blir ikke adventstidens budskap bare en vandring bakover, men et budskap som hjelper oss til å se fremover i tro og med fremtid og håp.

Pål Ove Lilleberg
Kapellan i Orkdal prosti.