2. søn. i advent  (ii)

Tekst: Luk 12,35-40

Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det

Forventningene mot jul kan være så mange. Noen venter på pakkene, noen venter på maten. Noen venter på den gode stemningen de husker fra lang tid tilbake. For barna er jo tiden nå uutholdelig lang. Men ofte så kommer julen plutselig, uten at vi gjorde noe for det, med ett så var den der. Slik er det vel for oss voksne i alle fall.

Tiden før jul, tiden nå, er en adventstid, en forberedelsestid. Da vi skal ransake oss selv, virkelig gå i dybden og finne ut om vi er klar til å ta imot Jesus når han kommer. Jesus kommer nemlig. Hver jul. Og hver jul så oppsøker mange mennesker kirkene rundt omkring. For hva? Bare for stemningen? Så dårlig vil jeg ikke tenke om folk. Jeg tror faktisk at det er en oppriktig lengsel etter Jesus som er grunnen for at folk går i kirkene. Men det er også sosialt akseptabelt å uttrykke dette i julen, for da er jo alle andre i kirken. De fleste opplever at dette er tilstrekkelig kristent. Resten av året tenker man på Jesus sånn innimellom og ber til ham av og til. Men jeg tror Jesus har større håp for oss alle sammen.

Vi sier at julen kommer på den og den datoen, og Jesus kommer da. Men egentlig så kommer han hver dag. Til alle som ber ham om det. Jesus vil gjerne komme, ikke bare som glansbildet i stallen på julekortet, men som Sønn av den levende Gud til hver enkelt av oss. Og han vil forberede oss på det som skal skje; at han skal komme igjen. Synlig, slik at alle skjønner det uten noen som helst tro eller spekulasjon. Og når man da har Jesus med seg, usynlig, da kan man også lettere tåle det, når han kommer, synlig. Og når Jesus er med, da blir tiden frem mot Jesu synlige komme ikke en tid da man gruer seg. Eller er redd for hva dommen over livet vil innebære. Men det er en glad og kanskje utålmodig forventning til Jesu komme, slik et lite barn lengter etter julen.

Men hvis man går der og sover seg gjennom livet, eller kanskje aller helst stresser seg vekk fra alt som har med Jesus å gjøre, da blir dommen over livet noe utrygt og farlig. Dommen er alvorlig, det er ikke det, men den er ingen dom for den som er rett forberedt. Så utfordringen min blir til slutt: Hvilken forventning har du til at Jesus skal komme synlig igjen for å dømme alle mennesker?

Dagfinn Bjerkestrand
Kapellan i Skaun prestegjeld.

Å vente

Når du leser teksten om "Vær beredt når Herren kommer!" - Hva hører du da?

- Bare vent, når far kommer hjem da skal det bli straff å få. Eller …..
- Du må vente, festen starter når far kommer.

Det finnes de som har dårlige minner med det å vente. Den som venter, venter alltid på noe skummelt, noe uforutsigbart, noe som vil ødelegge livet. Flere må betale med angst for en oppvekst preget av utrygghet.

Denne erfaringen fra oppveksten farger gudebildet slik at det å vente på Jesus blir å vente med frykt og beven. Vente på det vonde. Oppgjørets time. Da skal alle skjulte tanker frem for dagen. Da blir jeg avslørt. Da blir jeg ribbet.

Det moderne menneske snakker sjelden om gudsbilde og en selv i forhold til Gud. Dagens tekst kan virke uvesentlig, ikke aktuell for min hverdag. Jeg tror at noen og enhver strever med et gudsbilde, men finner ikke ord til å beskrive sitt åndelige liv. Her er det Bibelen kommer inn. Gir oss ord, bilder, historier.

Gudsbildet mitt ble sterkest formet ved at jeg sammen med en sjelesørger beskrev de skjulte tanker, handlinger. Det som skapte frykt og beven. Jeg fikk vedkjenne meg mitt liv: "Her er jeg og mitt liv, min historie." Så kom han som beskrevet i Ordet. Med nåden, med total aksept. Jeg frykter ikke for at jeg en dag skal bli avslørt. Mitt liv er allerede kjent av Den Store Dommeren.

For motstykket til frykt og beven er ikke likegyldigheten og hovmodet. Eller fortrengningen, flukten og jaget. Motstykket er å legge livet frem for Gud og vente som et barn ….

"Når kommer han?" "Blir det ikke julekvelden snart?" Vi ser det for oss. Den sitrende venting ligger utenpå hele barnet. Kan ikke vente.

Noe godt er i vente. Han kommer tilbake for å føre de som venter inn til festmåltidet, fellesskapet, leken og gleden. Jesus tripper også. Som det står: Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv varte dem opp."

Ikke gi opp. Vent. Si som speiderne: Alltid beredt!

Sverre Solberg
Diakon i Orkdal prosti.