Tekst: Luk. 21.25-33
Rett dere opp, og løft hodet!
Adventstid er ventetid. Men ikke ventetid uten innhold.
Venting kan nemlig noen ganger fortone seg drepende kjedelig. Men når vi
venter på Herrens komme (Adventus Domine), da er det en forventningsfull
venting. Å vente på en glede, er også en glede!
Andre søndag i advent dreier seg om Jesu gjenkomst.
Menneskesønnen kommer og hele skaperverket viser det med mektige tegn.
Hans komme skildres ikke udramatisk. For all jordisk makt skal
detroniseres. De stolte skal bøye sin nakke, de mektige miste sin makt.
Der våpenarsenal og pengemakt rår, skal det bli jordskjelv.
Maktstrukturene skal falle, og alt skal plutselig dreie seg om Herren
som holder verdens tråder i sine hender. Ja, det står også at mennesker
skal forgå av redsel når dette skjer. Jeg kjenner selv på noe av denne
redselen, for jeg frykter at jeg også temmelig lett vikles inn i et
vondt maktspill med skremmende følger. Og likevel, med dette skremmende
bakteppe, oppmuntrer Jesus oss. Løft blikket. Rett dere opp.
Hvem er det som kommer? Jo, det er han som viste
barmhjertighet. Som gav sultende brød, og svake nye krefter. Som i
barmhjertighet viste Skaperens uendelige raushet. Han som gav nytt håp
der håpet var knust, og møtte mennesker med en kjærlighet som var
skapende og hel. Der Jesus gikk fram ble verden ny. Han tilgav også de
som såret han mest. Når han møtte et stykke ødelagt skaperverk, gjorde
han det helt igjen. Denne Jesus er det som kommer igjen. Det er
gudfiendskapen og ondskapen som bør frykte.
Bibelen taler bare i bilder om de siste tider. Jesus
angir ingenting om tid. Men han kaller oss til å leve i forventning.
Personlig må jeg også innrømme at jeg er så glad i livet at det er
vanskelig å glede seg til at det skulle være slutt. Jeg planlegger
framtida og har så mye ugjort. Så lenge jeg er her, tror jeg faktisk det
også er meningen. Og noen ganger kjenner jeg også på hjemlengsel.
Lengsel mot Guds framtid. C.S.Lewis sier noe vakkert og bibelsk riktig:
I barnefortellingen om landet Narnia, beskriver han den siste dag, hvor
den siste striden kjempes og de gode går inn gjennom en port og inn til
himmelen. Og når de kommer dit, ser de seg om – for det er noe underlig
kjent med landskapet de beveger seg gjennom. Og så er det en som forstår
det og sier: "Nå vet jeg hvorfor jeg var så glad i Narnia. For på sitt
aller vakreste kunne det minne om dette."
De fineste øyeblikk av sann kjærlighet og berøring av
himmelrikets gode krefter her, er en forsmak på det riket som kommer. Vi
kan glede oss i forventningen til Herrens komme. Derfor lytter vi til
jesu ord: "Rett dere opp og løfte hodet."
Lars Birger Aadland,
sokneprest i Agdenes
|
kollektbønnen
Herre Jesus Kristus, du som skal komme
igjen med stor makt og herlighet, vi ber deg: Vekk oss opp av
likegyldighet og falsk trygghet og lær oss å våke og be. Hold oss
fast ved ditt hellige ord, så vi i tillit til din nåde glade venter
din gjenkomst, du som med Faderen og Den Hellige Ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet og til evighet.
|
