26. SØN. ETTER PINSE (ii)

Tekst: Luk 17,20-30

Tegn i tiden

Vi nærmer oss slutten av kirkeåret og gudstjenestens temabønn gir oss søndagens hovedpoeng:

"Hellige Gud, du som har tider og timer i din hånd, vi takker deg for ditt evige rike som du har grunnlagt iblant oss. Gi oss å leve som dine barn og være beredt til å møte din Sønn, Jesus Kristus, den dagen han kommer igjen, ..."

Prekenteksten forteller om fariseerne som kommer til Jesus for å få vite når Guds rike skulle komme. De var opptatt av framtida. Sannsynligvis var de denne gangen ærlig opptatt av når den endelige frelsen skulle inntreffe.

Men Jesus gjør det ikke lett for dem - heller ikke for oss: Han ber oss ha to tanker i hodet på samme tid.

Først - Guds rike - altså det gode som Gud vil bringe til menneskene - er allerede virksomt hos oss. "Guds rike er iblant dere." (Luk. 17,21) Eller "inneni eder" som det het før.

Det andre er dette: Vær ikke så fokusert på når Guds rike skal komme, for det kan medføre at du mister ballansen i din tro. (Prøv å gå med hode og øyne rett opp mot himmelen i noen sekunder, så skjønner du hva jeg mener.) Teksten sier at når noen roper "Se der" eller "Se, her er han", så skal vi ikke følge etter!

(Luk. 17, 22) Kulturhistorien har mange varianter av menneskets forhold til tiden og historien. I sin bok Tidens historie (1999) har Trond Berg Eriksen et kapittel han kaller Tiden som makt og mysterium. Den overskriften sier oss at menneskets forhold til tiden aldri har vært likegyldig; snarere har tidsbegrepet vært opphav til dype filosofiske betraktninger.

Fra mange religiøse verdensbilder kjenner vi både forskjellige modeller av tiden og ulike vurderinger av den. Tiden kan være en linje, en spiral eller en sluttet krets. Den kan være illusjon eller sannhet, ond eller god. Slike refleksjoner kan være interessante.

Den kristne tidstolkning følger et dobbelt spor: Nåtid og evighet på samme "tid". Når vi er opptatt av den rette forberedelsen til Guds rikes komme (framtid), så forstår jeg det slik at denne forberedelsen handler om å se etter og koble seg til de tegn som er her hos oss på at Guds rike er iblant oss.

Dette er noen av tegnene som vi skal se etter og involvere oss i: Evangliet om Jesus forkynnes hver søndag i kirkene i hele verden. Barn bæres til dåpen, foreldre og faddere får tjenesteoppdrag, mennesker samles for å få brød og vin lagt i hendene sine. Vi forsøker så godt vi kan å leve i kjærlighet mot våre nærmeste og mot våre naboer. Når vi får det til, er det tegn på at Gud er til stede i våre liv. Når vi ikke lykkes er Han der fremdeles med sin tålmodighet. Det er også et tegn.

Ola Garli
Prostiprest i Orkdal.