20. SØN. ETTER PINSE (ii)

Tekst: Joh 9,1-7. 35b-38

Badet som renser

Ekkelt!!!

Tenk å spytte på jorden og så blande dette sammen med jord til en skitten deig og så smøre dette utover den blinde mannens øyne.

Jesus er mest opptatt av å vise at Han er Verdens Lys. Det må ha varmet og gjort godt for den blinde og hans foreldre at Jesus fritok dem for skyld i sin skjebne.

Selv om mannen var blind klarte han å finne veien til den dammen som Jesus sendte ham for å vaske av seg skitten rundt øynene. Mannen var sikkert spent. Kunne Jesus virkelig hjelpe ham? Kanskje undret han seg på om det Jesus hadde gjort ville hjelpe ham? . Men fordi han gjorde etter Jesu ord og gikk, fikk han synet.

For fariseerne ble han et problem. Det hadde skjedd noe som ikke stemte med det deres teologi. Dessuten var mannen blitt helbredet på sabbaten i strid med deres etikk. Derfor var de mer opptatt av å anklage Jesus for dette enn å glede seg sammen med ham som nå kunne se for første gang og som nå sprang rundt i Jerusalems gater i gledesrus.

Fantastisk!!!

Slik reagerte mannen på det Jesus gjorde med ham for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. Hans egen erfaring var det vitnesbyrdet han gjentok gang på gang når han skulle forklare hva Jesus hadde gjort for ham: Jeg var blind, men nå ser jeg. Mannen var heldig. Mange andre som er syke eller har handicap eller feiler noe, må leve med den sykdommen eller de plagene de har.

Mannen fikk møte igjen han som hadde gjort ham seende. Nå fikk han den største gaven, en levende tro i sitt hjerte på Han som er Verdens Lys.

På Jesu ord gikk den blinde til dit han ble han renset og seende. Til Siloadammen som betyr utsendt.

Ved å komme til Den utsendte, Jesus selv, kan vi mennesker få hjelp til det aller viktigste i livet. Det har også med vann å gjøre. Det har med dåpen å gjøre. Det kalles i Bibelen for et bad. Da renses vi ikke bare for jord og spytt, men for det onde. Vi sier at vi i dåpen får syndenes forlatelse. Da får vi en levende tro på Jesus i våre hjerter. Vi får rett til hver dag å følge ham som er Verdens Lys. Hver dag få vite om og vitne om Guds gode gjerninger for oss og med oss:

En stor og mektig gave har Gud meg engang sendt
Han gav meg himmelriket i dåpens sakrament.

Hans dør står alltid åpen, han ber meg stige inn
til sang og bønn og glede. Han kaller meg for sin.

På veien gjennom livet går jeg meg ofte vill,
men dåpen vil fortelle: Jeg hører Jesus til.

Han sier: Kom tilbake. Han står med åpen favn.
Så er jeg trygg ved troen i Jesu Kristi navn.

Jon Nilsen
Kapellan i Snillfjord.