1. SØN. ETTER PINSE (ii)

Tekst: MATT 28,16-20

Gå ut og erobre verden.

Jesus sier til sine venner og disipler at de skal gå ut og erobre verden. Var det noe Jesu venner fryktet mer enn noe annet, så var det verden. Alt av fiendskap og makt, ustabilitet, hat og uroligheter. Verden hadde tatt livet av deres Mester og Herre. Sjøl om de nå var sammen med han som den oppstandne, var de ikke høye i hatten. Delvis tvilende og full av selvforakt var de. Ikke spesielt skikket til oppgaven med å erobre verden var de heller. Ulærde håndtverkere, fiskere og vanlige mennesker.

Men med løfte om kraft fra det høye, Den Hellige Ånds overbevisning og ledelse, skal de gå ut og bygge Guds rike. Og det er ikke et politisk rike med suksess, med sterkt forsvarsverk og klare grenser mot fienden, de skal bygge. Det er ikke et mektig seiersrike, med kylling i alle gryter og velstand til alle rikets innbyggere. Nei, det er et kjærlighetens og fredens rike. Et rike for de fattige og lengtende. Gå ut og forkynn evangeliet for alle folk i ord og gjerning, døp og lær opp, var ordren. Kirka som mektig institusjon og maktfaktor er derfor en fare for evangeliet. For evangeliet er en åpen hånd, en gave og en trygg favn. Derfor er det Jesus står der med hjelpeløse, feilende disipler som arvtakere. De er avkledd all politisk og verdslig makt. Men de har fått et eksempel. De har gått sammen med Jesus og lært av hans sinnelag, hvem som kom i sentrum for hans oppmerksomhet og hvordan han løftet opp de nedtrykte og gav sin rike kjærlighet til de som trengte det mest.

Jo, det følger makt med dette oppdraget. Men ikke politisk makt som synes og som avkrever lydighet via maktmetoder. Derimot: Kjærlighetens og fredens makt som griper hjertene og knytter de til den treenige Gud. Om dette riket sier Jesus at dødsrikets porter skal ikke få makt over det. Ingen makt i verden kan stå seg mot Guds kjærlighet utøst i menneskehjerter.

Dåpens vann er en nådens kilde og inngang til fellesskap med Gud. Fortell, sier Jesus. For ordet nærer dette nye livet. Der dåpen og ordet får plass, skapes et rike av lys, et rike av kjærlighet og liv. Der viskes motsetningene ut, der forenes alle: Unge og gamle, rike og fattige, kvinner og menn av alle tungemål og raser.

Dåpen er enkel. Litt vann og Guds ord. Forskremte og feilende disipler utfører ordren. Men i det enkle demonstrerer Gud sin makt. I hans navn skjer det under. Nedbrutte og fortvilte mennesker står opp til nytt mot. Fordi Gud lengter etter å samle mennesker under sine vinger. Det gjelder fremdeles. Derfor sier han: Gi kjærlighet, omsorg, verdighet og håp! Til det har han valgt slike som oss, og han sier til hver og en av oss: Kjærligheten er for alle, spesielt de som trenger den mest. Gå ut, døp og forkynn i ord og handling, Guds altfornyende budskap.

Lars Birger Aadland
Kapellan i Hemne prestegjeld

Tilskuer eller deltaker?

Manges øyne er i disse dager rettet mot det som skjer i Belgia og Nederland. 16 landslag kjemper om å bli Europamester i fotball. Hvert lag stiller med 11 mann. Ingen får stille med flere eller færre. Rettferdighet er viktig. Treneren sørger for at laget er topp motivert og 100% konsentrert om oppgaven. De på laget som ikke er på høyden, blir satt på benken og erstattet av andre.

På et fjell i Gallilea for 2000 år siden stod også 11 menn klar for "fight". Ikke alle var like klar og motivert for oppgaven. Det står at noen tvilte. De var ikke helt med på det som nå skjedde. Dessuten virket utfordringen umenneskelig. De var 11 menn mot resten av verden. Det var rett og slett urettferdig. Deres mester og herre, Jesus Kristus gav dem ordre om å dra ut i hele verden for å gjøre alle folkeslag til disipler, idet…

2000 år senere kan vi konstantere at det som var umulig var mulig, for ingenting er umulig for Gud. Saken er den at de var ikke bare 11 menn - de var tolv. De hadde en usynlig venn med på laget. Det var ikke hvem som helst. "Og se, sa Jesus, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Hvor enn disiplene dro i verden var Jesus med dem. Jesus himmelfart etter at han hadde gitt oppdraget, betydde ikke at han dro fra dem. Det betegnet akkurat det motsatte. Det betydde at Jesus ble nærværende alle steder på en gang - nærværende med kjærlighetens makt.

Med denne makt har det kristne budskapet bredd seg ut over hele verden. I møte med dette budskapet har mennesker blitt løftet ned fra tribunen, fra tilskuerplassen og ned på arenaen for å være med å forkynne budskapet om frelse og håp som Jesus kan gi. På arenaen har de virkelig fått merke at Jesus er en levende realitet.

Ser du ham som sitter på sin trone,
han som var og er og alltid blir?
Han har makten og hans rike vokser
gjennom dem han tilgir og befrir!
Jesus, vi løfter ditt navn i en lovsang,
du overvant mørke og død!
Gjør oss til tegn på ditt Rike som kommer
med lindring og rettferd og brød.

Tenk at vi som får høre dette oppdraget i dag, 2000 år senere, vi skal også få være med å ta et tak i stafettpinnene. Måtte vi ikke bli sittende som tilskuere. Bli med på laget du også! Jesus har bruk for alle. Gjennom deg vil Jesus bringe bud om fred og tilgivelse, om frelse og håp til dem du møter på din livsvei.

Pål Ove Lilleberg
Kapellan i Orkdal prosti.