Tekst: Mark 10,17-27
Hva skal jeg gjøre
for å få det evige liv?
Spørsmålet kommer fra en rik ung mann. Andpusten når han frem til Jesus
og faller ned på kne. Det er om å gjøre å få svar. Rik og velstående
mann i sine beste år. Har lyktes med det meste. Sympatisk også. Jesus
får ham kjær. Men selv om han har det meste, mangler han noe. Det
viktigste. Han har ei uavklart fremtid. Derfor er hans hjerte urolig.
Mon tro om ikke det er mange i vår tid som også tilsynelatende har det
meste, men som innerst inne kjenner på en uro. Det er slitsomt å stadig
karré til seg mer og mer for å stagge hjertes begjær etter materielle
ting en aldri får nok av. Den rike mannen vedkjenner seg denne uroen.
Han holdt den ikke for seg selv, men oppsøker Jesus for å få hjelp.
Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Hvordan bli frelst? Det er
kanskje ikke det spørsmålet som synes mest aktuelt i tiden. Mon tro om
det ikke ligger gjemt i andre spørsmål vi grubler på. Hvem er jeg?
Hvorfor er jeg til? Hva med fremtiden? Hva med et evig liv?
I vår Bibel er det det fundamentale spørsmål – selve hovedspørsmålet!
For livet i følge vår Bibel er langt mer enn det materielle liv. Livet
har ikke bare ei fortid og nåtid, men også ei fremtid. Hvordan arve evig
liv? Det er altså det store spørsmålet. Hva er svaret?
”Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte
ekteskapet, du skal ikke stjele,…”. Men for denne mannen hadde
overholdelsen av budene lyktes beundringsverdig bra. Han er sikkert
ærlig når han sier: “Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.”
Men ovenfor det neste kravet, alt eller intet, spiller han fallitt: ”Gå
bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en
skatt i himmelen. Kom så og følg meg!”
Hva så med oss i dag. Må vi selge alt for å arve evig liv?
Jeg tror ikke Jesus sier at alle skal ta et generelt farvel til eiendom.
Kallet til fattigdom er ikke for alle, men Gud kaller noen til det. Tenk
hvilket vitnesbyrd det er i vår kirke når noen i vårt forbrukersamfunn
levendegjør det enkle og elementære. Det er godt vi fortsatt har nonner
og munker som minner oss om at gods og rikdom ikke er det vesentligste.
Arve evig liv? Det viktigste svaret er det Jesus sa til slutt til den
rike unge mann: Kom så og følg meg! Det handler om å følge Jesu. For,
som han selv sier det: “Jeg er veien sannheten og livet. Ingen kommer
til Faderen uten ved meg.”
Men så er det mangt som kan føre oss bort fra denne veien. Det er så
mange hindringer og fristelser som lurer på veien. For den rike unge
mannen var det rikdommen. Kanskje er det den vanskeligste for oss alle.
For gang på gang betoner Bibelen hvor problematisk rikdom kan være. Den
kan lure oss og for å bruke et nytt og kanskje fremmed ord til å leve et
uegentlig liv. Det er mange unge som tror at alt skal bli så mye bedre
hvis man blir rik.
Jeg husker ennå den dag i dag en film som jeg så for mange år siden. En
av hovedpersonene i filmen var opptatt av å bli rik. På filmen ble han
fremstilt som en som løp etter et stort pengestykke. Mot slutten av
filmen ble det motsatt. Mannen hadde store problemer med å komme seg
bort fra pengestykket som rullet etter han. Denne verdens gods og gull
gjør noe med oss. Det blir fort galt: det er ikke vi som eier pengene
men pengene som eier oss.
Et liv i Jesu etterfølgelse er ikke enkelt. Vi spiller så ofte fallitt i
møte med budene. Vi lykkes ikke like godt som den rike unge mann. Men
glem ikke at hvert fotspor etter Jesus lyser mot oss av nåde og
tilgivelse, kraft og styrke til å ta nye skritt på veien til det evige
livet.
Pål Ove Lilleberg
Kapellan i Orkdal
|

kollektbønnen
Herre Gud, himmelske Far, vi takker deg
for at du ved Jesus Kristus har kunngjort oss din vilje og vist oss
kjærlighetens vei. Vi bekjenner at vi i oss selv er syndige mennesker
som ofte svikter og faller. Vi ber deg: Bevar oss fra fortvilelse og
likegyldighet, og hjelp oss å kjempe den gode strid i troen på Jesus
Kristus, din Sønn, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og
råder, én sann Gud fra evighet og til evighet.
|