17. SØN. ETTER PINSE (i)

Tekst: Johannes 11,17-27.37-44

I jubelbrus over Manhattan

Jeg glemmer det vel aldri - New York Marathon og jubelbrus gjennom folkehavet i Manhattan.

Den 11. september tegner det seg et annet bilde, grusomt, ufattelig og uvirkelig. Dødens fly i World Trade Center. Sorgens mørkeste slør utover Manhattan. Tårer i smerter. Vi har sett det på TV. Sorg over hele verden.

Det vi vet i tragediens stund er at vi alltid kan be til Gud. Søndagen skal bønnen bl. a. lyde slik i våre kirker. "Gi din kirke kraft til å tale livets ord i dødens verden. Lasarus er død og Marta får en hilsen fra Jesus den er også til deg og meg: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø." "Sa jeg deg ikke at hvis du tror skal du se Guds herlighet."

Jeg har, dessverre, vært borti de tristeste dødsfall ,så alt for mange, gjennomgripende sørgelige. Sorgens mørke som uten glimt av lys. Vi har stått der så hjelpeløs og lamslåtte.

President J.W.Bush sa at vi måtte hente krefter utenfor oss selv og leste fra salmenes bok i Bibelen. Salme 23,4. « Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt, for du er med meg, din kjepp og din stav trøster meg.»

Ja, der ligger håpet. « Døden må vike for Guds rikets krefter:» Inn i dødens verden skal jeg få tale «Livets Ord». Jeg skal få tale håpet inn i mørket.

Livgiveren Jesus skal en gang rope sine ut av gravene. Sa jeg ikke at hvis du tror skal du se Guds herlighet. Livet vant og dets navn er Jesus. « Han tek ikkje glans av livet den frelsar som kallar på deg» «Deg være ære Herre over dødens makt» Slå opp og les salme 23.

Frode Christiansen
sokneprest i Hemne.