16. SØN. ETTER PINSE (ii)

Tekst: luk 10,38-42

Bekymringsløshetens søndag.

Jesus har tatt inn i et hus med sitt følge. Det vil si nokså mange sultne og trøtte mennesker. Derfor er det mye som skal gjøres når alle disse skal få både mat og stell. Ikke rart at Marta stresser med å gjøre i stand. Så kommer altså denne episoden, da Maria blir holdt fram som eksempel. Hun har satt seg ned ved Jesu føtter for å høre og lære. Der sitter hun tilsynelatende passiv. Men det er Maria som får høre at hun har valgt den gode delen. Valgt det som tydelig er det beste.

Vi kan si at for storesøster Marta er Jesus gjesten som skal betjenes, men for Maria er det hun som lar seg betjene av Jesus.

Dette skal ikke lære oss at gjestfrihet og praktisk tjenende arbeid er unødvendig. I andre tekster er det nettopp tjenesten for andre, Jesus utfordrer oss til. Men når Jesus kommer inn i huset, har han himmelriket med seg. Det er han som forener jord og himmel. Derfor er han utgangspunktet for vår gjerning. Det er hos han vi får inspirasjon, visjoner og helhet i våre liv. Jesus Kristus blir den gode sammenhengen. Det gir virkelig mening til Marias oppførsel. Etter denne fortellingen i Lukasevangeliet, får vi fortellingen om da Jesus lærte disiplene å be Fader vår. Disiplene ville så gjerne få del i den kraft og fred som hvilte over Jesus når han bad.

Jeg har lyst til å avslutte med en sang fra Iona, som gir dette Maria-perspektivet på tjenesten, når jeg søker etter mitt liv:

Det er navnet ditt jeg roper Vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn,
vil du møte sorg og savn
vil du hvile i min favn
og la meg bli hos deg?

Vil du ta det først skrittet, vil du følge meg?
Vil du gå til mine minste på en ukjent vei?
Vil du tåle onde blikk-
Stå igjen når noen gikk?
Du skal gi dem alt du fikk,
For jeg vil bli hos deg.

Vil du åpne blindes øyne, vil du følge meg,
Se at fanger får sin frihet på en ukjent vei?
Vil du stelle andres sår,
I det skjulte, år for år?
Da er lønnen som du får,
At jeg vil bli hos deg.

Vil du trosse angst og uro, vil du følge meg,
Ta imot deg selv med nåde på en ukjent vei,
La de ord som jeg har sagt,
Folde ut sin skapemakt
Tross din tvil og selvforakt?
For jeg vil bli hos deg.

--

Når du kaller, må jeg lytte. Jeg vil følge deg!
Jeg vil vende om og vandre på en ukjent vei.
Dit du går vil jeg gå med,
Herre la din vilje skje,
For jeg vet at jeg skal se
Mitt liv fullendt i deg.

Lars Birger Aadland
Sokneprest i Agdenes

Søk først Guds rike

De aller fleste i samfunnet vårt har en dagbok eller 7. sans, som den også blir kalt. Dagboken hjelper oss til å holde orden på alle avtalene vi har gjennom dagen og uken. For mange er den også en hjelp til å prioritere. De aller viktigste dagene i familien, i menigheten, i foreningen, på arbeid blir skrevet inn, slik at disse anledningene ikke blir glemt, men prioritert først.

Bibelteksten for kommende søndag taler også om prioritering. Hvordan bruker vi vår tid? Hvordan prioriterer vi - den gode del eller…?

I tidens morgen ble vi mennesker skapt i Guds bilde. Det betyr at vi ble skapt til å leve i samfunn med Gud og med hverandre. Det er først når våre liv blir levd innfor Gud, at det blir helt. Det kan mange fortelle og vitne om. Bevisstheten om Gudsdimensjonen, i likhet med forholdet til nesten og naturen gav livet helhet og mening.

Søk først Guds rike. Noen har sagt at å prioritere er å forsømme i riktig rekkefølge. Hva med Jesus, Guds sønn. Blir han forsømt? "Ett er nødvendig", sier Jesus. Det finnes et valg som er viktigere enn alle andre - det er å velge Jesus eller rettere å la han få velge deg. Det ene nødvendige, som Maria valgte, var at hun lot Jesus få tjene seg.

Jesus vil og kan gi oss det ingen andre kan - den gode del, det evige livet. Det MÅ ikke få glippe ut av våre hender ved at vi blir for opptatt av de materielle verdiene, av mas og kjas og forsømmer å søke Guds rike først!

Pål Ove Lilleberg
Kapellan i Orkdal prosti.