12. søn. etter pinse (ii)

Tekst: Matt 21,28-31

Fra nei til ja

Mange har et grunnleggende ”ja” inni seg til kirken. Det er nesten ikke til å unngå, så synlig som de er i terrenget. I tillegg kommer vi alle i berøring med den fra vi er små og ved mange anledninger i livet. Kirken og det den står for er en grunnleggende trygg del av vårt liv.

Om vi så utfordrer dette ”ja” som bor inni oss, til også å bli et ytre og åpent bekjennende ”ja”, da blir vi lett engstelige. Vi har en stor religiøs sjenanse. En forsker på Universitetet i Oslo sa engang: ”Kona kan ligge i sin seng med knepte hender under dyna, og hun ber sitt fadervår. Mannen ligger like ved siden hennes og også han knepper sine hender og ber en stille bønn. Men de vet ikke om hverandre”. Begge har tanker det kunne vært godt å dele med hverandre.

I samtalen som er referert i teksten møter jeg en utfordring til å la ord, holdning og handling smelte sammen til en god helhet. Underveis i livet kan det være at mange av oss har vært innom et ”nei” til Guds rike. Heldigvis fikk noen av oss snudd på det. For noen i form av et radikalt oppbrudd til et rikt liv sammen med Jesus, og til et levende håp. For noen ble det mer en prosess som tok noen år. Det begynte gjerne med en utfordring om å bli med i en tjeneste oppgave i menigheten. Det så ikke så betydningsfull ut, og var ikke krevende heller, men det ble de første skritt i den rette retning. Det indre ”ja” fikk endelig sin sjanse.

De senere år har ”Alpha”-kursene vært til hjelp for mange. Her var det rom for refleksjon, for spørsmål om de grunnleggende ting, i en trygg og god atmosfære. Meld deg på et slikt, om sjansen skulle by seg.

Dryg ikke for lenge. Jeg synes å merke en utålmodighet hos Jesus. Han vet bedre enn alle andre hvilke muligheter som ligger i et liv sammen med Ham, og hvilken risiko det er å være utenfor. Dryg derfor ikke med å omsette et indre ”ja” til et åpent og tjenende ”JA” til Ham.

Oddbjørn Stjern
Gravferdskonsulent og sekretær for
Trøndelag krets av Israelsmisjonen.