11. søn. etter pinse (ii)

Tekst: Joh 6,66-69

Hva vil jeg egentlig?

Meiningsmålinger kan brukes til så mangt. Sjøl om det er ei stund siden jeg har lest norske menigsmålinger, tror jeg at det er stor sjanse for at trendene gjennom de siste år har holdt seg: Dvs at mange nordmenn tror på Gud, men på  sin måte.

Sjøl om mange har problem med det bibelen forteller om Jesus, kan vi glede  oss over en økende interesse for oppsetninger/filmer om bibelskepersoner.

Vi nordmenn synes det er litt for personlig å snakke om hva vi tror eller om  vår religion. Det er ganske annerledes her i Bolivia. Her er religion en helt naturlig del av folkelivet. I de store folkefestene, som f.eks karnevall, har det religiøs og kultiske en naturlig plass midt i opptog og folkedans.

Vi mennesker er ganske forskjellige. Det var de også den gangen Jesus  gikk omkring her på jorda. Når han gjorde under og svære ting skjedde, var folk  oppglødde og Jesus hadde ei høy stjerne. Alle ville ha sin bit. Kanskje kunne han hjelpe dem også?

Jesus avviste ingen, men ikke alle ville følge ham når populariteten sank. Kanskje ble gevinsten ble for? Eller de hadde kanskje ikke fått tak i hvem han egentlig var?

Mens mange gikk sin veg, spurte Jesus disiplene sine: Vi også der gå bort? Da stiger Peter fram og sier: Hvor skal vi gå? Er det noe anna alternativ? Hvem andre kan gi oss frelse?

I vandringa med Jesus er det mye forskjellig som skjer. Men etter hvert som vi lære han å kjenne, forstår vi at Jesu kjærlighet ikke består i at han gir de kristne materielle fordeler. Det aller beste ved Jesus er at han fører oss tilbake til Gud, tilbake til den tilstanden vi var skapt til å leve i: Et levende og evig fellesskap med Gud. Derfor kan vi i dag igjen få glede oss over Jesu tilgivelse. Hvem andre kan tilgi av bare nåde?

Atle Ølstørn
Misjonær i Bolivia