JA til lovforankra folkekirke!
23. februar 2007
Nei til den sterke bindinga mellom kirke og stat var
den tydelige talen fra menighetsråda i Orkdalsmenighetene som uttalte
seg om stat/kirke-spørsmålet før jul.
Kåre Gjønnes var leder for et bredt sammensatt utvalg
som var oppnevnt av regjeringa for å utrede spørsmålet om framtidig
ordning av forholdet mellom staten og Den norske kirke .Han starta opp i
arbeidet som tilhenger av statskirke, men etter arbeidet i utvalget
samla et solid flertall seg om å foreslå ei nyordning som fjerner
paragrafene i Grunnlova som sikrer Kongens kirkestyre . Den norske kirke
skulle få si forankring i ei egen kirkelov som sier at det skal være ei
evangelisk luthersk kirke som dekker heile landet og som er hovedsakelig
finansiert av staten.
Denne konklusjonen fikk altså støtte fra 3 av 4
menighetsråd i Orkdal. Orkdal menighetsråd var enstemmig for nyordninga.
I Orkland var det ei stemme for fortsatt statskirke og på Orkanger var
det et flertall på 6 som ville ha ei nyordning, mens et mindretall på
fire ville beholde statskirkeordninga som i dag. Geitastrand
menighetsråd hadde motsatt vedtak: tre for statskirke, 2 mot og 2 ville
ikke uttale seg. Orkdal kirkelige fellesråd vedtok å gå inn for å
oppheve statskirkeordninga med 7 mot to stemmer.
Dette var ei stor og viktig sak for menighetsråda. En
komite nedsatt av fellesrådet hadde arbeidd ut ei innstilling i saka.
Den konkluderte enstemmig med å gå inn for å oppheve statskirkordninga.
Argumentasjonen var at politikerne ikke kan bestemme i et trussamfunn.
Minoritetene i samfunnet opplever statskirkeordninga diskriminerende og
i strid med religionsfriheten. Bare Iran, Bhutan, Danmark og Norge har
statskirke i dag! Det er udemokratisk at et flertall i regjeringa må
tilhøre ett bestemt kirkesamfunn. Men religion er viktig for samfunnet
og er et gode for folk, derfor må staten aktivt støtte alle trussamfunn.
Ettersom ca. 90 % av folket i Norge tilhører Den norske kirke er det
naturlig og praktisk at denne flertallskirka blir finansiert av det
offentlige – og andre trussamfunn får statsstøtte i forhold til
medlemstallet sitt. En mindre medlemsavgift ville gi folk mer ansvar og
eierforhold til kirka si, og ei friere ordning i forhold til staten
ville utløyse meir ansvar og entusiasme og dugnadsinnsats. En kan ikke
bare rope og klage på stat og kommune som i dag.
Diskusjonen om kirkeordninga vil gå videre i politiske
organ dette året. Sjøl om statskirkeordninga blir forandra, er det mange
enkeltspørsmål å ta stilling til.
Meningene var delt i menighetsråda i Orkdal og hvem som
skulle styre med gravferdsadministrasjon og kirkegårdsstell for
eksempel. Orkdal menighetsråd og fellesrådet gikk inn for at den lokale
kirka skulle styre med gravferd og kirkegård slik som i dag. De tre
andre menighetsråda ville at kommunen skulle overta dette. Når det
gjelder finansiering av kirka ville Orkland og Orkdal menighetsråd gå
inn for noe medlemsavgift i tillegg til offentlig støtte, mens
Geitastrand menighetsråd ville ha full offentlig støtte. Orkanger
menighetsråd var delt på midten i det spørsmålet.
Birger Foseide
|
