geitastrand menighet

geitastrand menighetshus
er solgt

20. september 2007

En epoke er over. Denne uka ble menighetshus på Geitastrand solgt.

Siden 8. oktober 1961 har huset vært et samlingssted for menigheten i ulike sammen-henger - møter, søndagsskole, konfirmanter, barnehage, minnesamvær....

Det var misjonsforeningen på Geitastrand som i 1961 gikk sammen om å bygge bedehuset. I 1988 tok menigheten over og det ble Menighetshus. Men nå er det altså solgt.

Siste samling på menighetshuset

Sensommerfesten 12. september ble den siste samlingen for menigheten på huset. Bjørg Sletvold sitt tilbakeblikk ble et tankevekkende innslag. Ellers medvirket Åsmund Haugnes, diakon Guri Ree Bjørkås og kapellan Pål Ove Lilleberg.

[ SlideShow ]

Bjørg Sletvold foran frontveggen i Menighetshuset.

Minner fra bedehuset
av Bjørg Sletvold

Som elev i småskolen fikk vi i oppdrag v/juletrefest, jeg sto v/ ovnen og leste jule-evangeliet utenatt. Blå kjole med folder hadd æ på. Huske det godt!

Seinar vandra vi ongan som bodd i grenda oppå bakkan til bedehuset og søndagsskolen i lillesalen der Gunhild Skallen satt og venta på oss. Kanskje hadde ho fått det litt varmere i rommet til vi kom – og vi sang om – ”dette lille lyset mitt” og ”min båt er så liten” og så leste Gunhild ei fortelling hver gang.

Bedehusbasaren var annerledes i min barndom. Der var en sekvens for barna først med tombola. Den grønne tønna og de små gevinstene – f.eks 25 øres peanøttposa, en blyant eller glansbilder. Det var spenning og ikke minst høydepunkt å få være med de voksne på tilstelninger. Og så kom ekteparet Moxnes og sang bl.a. ”BARNATRO”. Huske spesielt han mannen for han hadde ikke noe hake (hukku).

I 1965/66 var det skole i storsalen med tavle foran korset på bildet. Jan Ditlev Hansen var lærerstudent fra Trondheim og bodde på Bakketun – kom for seint nesten hver dag, hadde heimstrikka topplue m/ luser og stor dusk – og lærveske under arma – og var veldig glad i å diskutere politikk med guttene. Dette p.g.a plassmangel nedi skolen, og året etter var Ofstad skole nedlagt. Og Gjølme skole var ny og tok imot ongan fra ”stranda”. 1-2-3 var da en klasse og 4-5-6-7 en klasse.

Sist på 1960-tallet og først på 1970-tallet var det blant annet i regi av Gunvor Ofstad ”spebarnskontroll” i bedehuset. Da kom mødren trillan med vognen’ sin og hadde sikkert ei trivelig stund sammen.
HUSKE Æ RÆTT NO TRU??

I 1974 flytta æ inn å stifta familie borti Svingen – da merka æ fort at bedehuset var en del av kvardan der i huset. Svigermor Ingebjørg sto for alt renhold og var fast kokk ved alle arrangemen, og svigerfar John hadde mye av vedlikeholdet. Soddsup og sviskegrøt var nok den maten som var mest brukt – og kokt på vedkomfyr’n. Mang tå oss ha verre me å servert den tida huset va myttjy brukt.

I 1978 starta vi barnepark i matsalen nede i bedehuset, og dette var før de fant ut at de skulle ha brannøvelse på Ofstad skole, så vi (Gunhild og Bjørg) spurte først Orkdal kommune om å få bruke det gamle klasserommet som varmestue, men nei, det gikk ikke, ble ikke godkjent av distriktslegen. – 20 barn den første høsten - Men det ble ja med en gang da vi troppa opp innpå Åsten hos Gunvor og Johan, og de var villig til å hjelpe oss med å sette opp gjerde rundt hele eiendommen. Men som dem sa – ”DÅKK MÅ IJTT ØDLÆGG NÅKKÅ”. Dem va redd for huset sett. Da var det utedo enda – men etter ei tid ble det bestemt å bygge på for å få inn klosett. Svigerfar John var med på arbeidet, og etter plana skulle det ikke bygges med kjeller-rom under påbygget. Vi som etter hvert skulle utvide fra barnepark til barnehage hadde lyst på et eget rom som ikke måtte ryddes når det var anna utleie i huset, spurte så pent om det i hvert fall kunne lages en vidusåpning når de støpte grunnmuren. Ja da – det ble gjort, og vi fikk lovnad på rommet hvis vi gjorde alt arbeidet for å få det ferdig sjøl. – Så det rommet er laga på dugnad av alle foreldra til ongan som skulle begynne på barnehagen. Huske godt da’n svigerfar tok hull på veggen inn til rommet med meisel og hammer. Æ va me å hjølpa’n å bar ut stein og det gikk mang tima – ja daga te vi va ferdi. Men de va no trivelig å. Åsså kom ho svigermor borti åt oss, å sa f.eks: No må dåkk kom heim, for æ ha koka kaffe åt oss.

Vi starta barnehage høsten 1982, men flytta ikke inni barnehagerommet før på nyåret 83. Enkelte daga var det bedehusforening i lillesalen. Da var det sang og andakt, og ongan lista sæ inn i gangen og sto å hørte på – de skjønte at de ikke skulle forstyrre – holdt nesten pusten. Kanskje e de itj så stor forskjell på samlingsstund for ongan – som samlingan de eldre hadd.

Til jul så ba vi inn ”de eldre” til å være sammen med oss i barnehagen. Da kom dæm aill og vi sang for dem og vi kosa oss sammen i førjulstida.
Tru itj dæm angra på at huse va utleid te ongan på stranda. – 19 år til sammen vara det – da ble det nedlagt og flytta til Gjølme. Håpe at ongan som fekk opplåvvå barnehagen har like mange god minna som æ har – åsså har æ bilda – å dem e goill verdt.

På 80-tallet va det barnetreff for ongan på hele stranda med veldig godt oppmøte – Seinar va de nån år med barnegospel å – og forskjellige aktivitete for ongan. Og no har alt forandra sæ – ongan e aktiv og bli kjørt dit det foregår
– DE E EI ANNA TI

Historikk og bakkgrunn for salget

Hovedårsaken til dette er at utgiftene til å drive huset langt overstiger inntektene. På samme tid har Geitastrand som ei lita bygd 2 forsamlingshus som skal drives. Disse husene vil kunne dekke alle behov for hus som Geitastrand menighet måtte trenge..

På 1800 og 1900 -tallet var det på Geitastrand mange forskjellige misjonsforeninger. Første gang vi kan finne ønsket om eget bedehus er i ei årsberetning fra 1922 - Geitastrand Indremisjonsforening. Der står "Bedehusspørsmålet er kommet sin løsning litt nærmere i det der nu er tilbudet plas paa antageligt sted." Fra 1924 til 1945 var det ingen virksomhet i denne foreninga. I årsberetningen for 1945 ser vi at det er avholdt basar til reiing av bedehus i bygda.

I 1947 ble det kjøpt tomt til bedehus av Elling Ofstad. Utover på 1950- tallet ble det også i kretsen arbeidet med å bygge nytt samfunnshus. I 1954 fikk Indremisjonsforeningen en forespørsel fra nemda for det påtenkte samfunnshus om de var interessert i å ta del i byggingen av samfunnshus. Likeså var nemda interessert i å få kjøpe foreningens tomt. På møte 26/10-1954 i Geitastrand Indremisjonsforening ble det stemt over samfunnshuset forespørsel, Beslutning: 8 stemte mot å bygge sammen med samfunnshuset. 1 unnlot å stemme. Senere samme år ble bedehustomten solgt til Ofstad Samfunnshus. I 1959 ble denne handelen omgjort slik ar Geitastrand Indremisjonsforening og Kinaforeningen Vårbud, Geitastrand kjøpte tilbake tomten.

Nå var tiden inne for å bygge bedehus. Innvielse var 8/10-1961.

Utover på 1980- tallet ble mange av misjonsforeninger mer eller mindre nedlagt p.g.a. manglende rekruttering. Arbeidet ble tungt når det ble delt på færre hender. Styret for bedehuset kom da med en forespørsel til Geitastrand sogneråd om de var interessert i å overta huset til menighetshus. Dette gikk i orden og Geitastrand menighet fikk overta huset i 1988.