yngrestreff

Nytt yngresmøte på Gjølme
– 50 år etter

3. november 2006

En gjenfunnet gammel protokoll fra bedehus-loftet inspirerte til nytt yngresmøte, med de samme ”jentene”, med de samme sangene…

For ca. 50 år siden ble det startet en jenteklubb som vi kalte ”yngres” i Råbygda, Gjølme. Møtene ble delvis holdt i hjemmene og i Råbygda bedehus. Medlemmene skiftet på å skrive referat fra møtene. Alt dette har mer eller mindre gått i glemmeboken inntil for 1 år siden. Da fant Sigrid Johanne Reitan referatboken for årene 1952-1954, ved en loftsopprydding. Referatene forteller hva som skjedde på møtene. Vi hadde mye sang og musikk med trekkspill og gitar, spørrekonkurranse, utlodning hvor inntektene gikk til at jentene skulle komme på leir. En gang kom det in kr. 5,40. Det var opplesning fra bøker og når vi var i hjemmene, ble det mat og saft av velvillige mødre. Til avslutning tok vi alltid hverandre i hendene, ba Fadervår og sang: ”Så ta da mine hender”

Etter å ha lest disse referatene med stor interesse, ble vi enige om å prøve å samle ”jentene” til et 50-årstreff i september -06. Lars G. Hukkelås hjalp til å finne hvor de forskjellige var bosatt, og deres adresser. Det var spennende å se om vi fikk respons. Innbydelser ble sendt ut, og gleden var stor etter hvert som påmeldingene strømmet inn fra Oslo, Enebakk, Trondheim, Hemne, Snillfjord og Orkdalsdistriktet.

Da bordet sto dekket i bedehuset 9. september, var vi 20 jenter samlet. Praten fikk livlig fra første stund. Noen hadde litt problemer med å kjenne hverandre igjen, men det var tydelig at det var populært å møtes igjen. Vi hygget oss med god mat, kaffe og kaker. Kjøkkenpersonalet var Kari Reitan og Borghild Garberg. De gjorde en flott innsats.

En av mødrene til to av yngresjentene var med som æresgjest, Alida Kjønli. Hun ble overrakt en plante som takk for alle vaflene hun lagde til oss.

Ellers ble det sunget og spilt sanger fra yngresmøtene. Lov spilte trekkspill og Gerd gitar, som de gjorde for 50 år siden. Som vanlig hadde vi utlodning. Sigrid Johanne hadde konkurranse og Liv hadde tid til å få med seg nye minner, for fotoapparatene var flittig i bruk.

Den hyggelige kvelden ble avsluttet på ”vanlig” måte ved at vi tok hverandre i hendene og sang ”sangen vår”: ”Så ta da mine hender, og før meg frem, inntil jeg salig ender, i himlens hjem…”.

Gerd