allehelgensdag

en dag for håp

3. november 2006

”Gine skal løpe som alle andre”

På Orkdal kirkegård er det en gravstein det er lett å legge merke til. Både fordi den er like ved en av veiene, og fordi den har et bilde av et lite barn. Der ligger Gine Melby. Gine ble knapt 6 år gammel. Det kjennes håpløst. Men da vi kontaktet familien til Gine, fant vi masse håp.

- Ja, vi har håp om å treffe Gine igjen, forteller Torill, mor til Gine, på telefon fra Levanger, der familien nå bor. Og hun legger til: - Vi er helt trygge på at hun er berget for evigheten. Det kan vi ikke si helt sikkert om oss i familien som enda lever. Vi er kristne, men har enda et stykke vei å gå før vi er berget. Så Gine er heldig.

- Heldig?

- Gine var multihandicappet hele livet. Det første halvåret var hun på sykehuset. Siden kunne hun dø hver dag som helst. Vi levde i denne spenningen i nesten 6 år. Vi hadde noen gode stunder, men hver dag var et slit både for henne og for oss. Nå er hun kvitt plagene, hun er berget for evigheten. Derfor er hun heldig.

Torill forteller videre om hvordan det både var vondt og godt å miste Gine. Alle i familien var slitne, mer slitne enn de selv var klar over. Og når de visste hun kom til et bedre sted, kunne de våge også å kjenne på en lettelse da Gine døde. Dette var det ikke lett å forklare omgivelsene, husker Torill. – Vi skulle helst sørge mer enn vi maktet å vise. Men jeg var på graven hver dag i et år. Der fikk jeg både sørge og kjenne på håpet.

- I det kristne budskapet ligger et håp om å møtes igjen. Hva tenker du om det nye møte med Gine?

- Jeg ser for meg at hun springer, i en hvit kjole på en blomstereng, smilende og blid. Hun fikk aldri tatt et skritt mens hun levde, da skal hun springe som alle andre. Det er kanskje naivt, men slik ser jeg det for meg. Hun fikk et kort liv her, men hun skal ta det igjen senere. Evigheten er like lang for henne som for oss andre.