Sterke hender bærer til vårt eget rom – Om å svare på et vanskelig
spørsmål.
6. november 2004
Noen ganger får en spørsmål som er vanskelig å svare
på. Her er historien om der en dødssyk gutt spør sin mor om døden.
Historien er gjenfortalt av Asbjørn Kvalbein i Vårt land:
En gutt som het Kenny, ble rammet av leukemi. Sykdommen
forverret seg raskt. Han sluttet på skolen og måtte holde sengen. En dag
stilte han moren det spørsmålet hun hadde gruet for: «Mor, hvordan er
det å dø?»
Der og da ble hun helt rådvill, ba ham vente litt, gikk
inn på badet, foldet hendene så hardt at de ble hvite som servanten, og
ba Gud om hjelp til å svare. Da hun kom inn igjen, sa hun: «Husker du,
Kenny, da du var liten og av og til sovnet i sengen min? Neste morgen lå
du i din egen seng i ditt eget rom.
Vet du hva som skjedde? Mens du sov, kom storebror
eller pappa, løftet deg opp og bar deg forsiktig til ditt eget rom og
din egen seng. Slik er det å dø, Kenny.» Gutten smilte, og han forsto.
Få uker senere falt han i søvn, og mens han sov, kom storebror Jesus,
eller kanskje det var en engel eller Far selv, og bar ham varsomt til
sitt eget rom.
Jobs bok kap 19, 25
jeg vet at min gjenløser lever
Sverre Solberg |
|
