mongolia 2004
Desember 2004
Vil du bli med til Mongolia? Spørsmålet kom fra leder i Teleios
Norge, Kjell Aanensen. Han skulle på sin andre tur til Mongolia for å ha
undervisning for menighetene, nasjonale arbeidere i bistandsprosjekt og
norske utsendinger, misjonærer. Det ble intense opplevelser i 2 ½ uke.
Våre tema var samhandling, om hvordan vi snakker med hverandre, knyttet
til bibelsk undervisning. Evangelisten sa at dette er viktig for en ung
menighet som vil bygge menighet og vinne nye. Motivasjonen til å lære og
tilegne seg ferdigheter var stor. Deltagerne var fra 13 til over 70 år!
Vi fikk høre at denne form for kommunikasjonsopplæring og trening er noe
nytt i Mongolia. Ikke bare kunnskapen, men holdningen om å behandle
andre med respekt opplevdes svært aktuelt. Noe av bakteppet er flere
tiår med kommunistisk styresett og kultur.
Min erfaring er at det er mange likheter mellom Mongoleserne og
Nordmenn. De er individualister, er gjestfri, og har noe bonsk nøkternt
over seg. I kurssammenheng strevde de med det samme som vi gjør. –
Ekstra interessant var det å se paralleller mellom deres nomadekultur og
den samiske kulturen. De hører da også til i samme språkgruppe.
Innimellom kurs fikk vi møter med utsendinger fra Norsk Luthersk
Misjonssamband (NLM). Den ene var fra Skogn, Anne Ellen Lello. Ho hadde
arbeidet trofast i mange år. Ho arbeidet i helseprosjektet og fortalte
at i byen Darhan hadde arbeidet ført til at spedbarnsdødeligheten var
redusert med 50 %. På fritida var de med og bygget menighet. Menigheten
i hovedstaden Ulan Bator er rundt 10 år. Etter en vekstperiode fikk de
store problemer. På et tidspunkt var de ikke flere enn at de kunne
samles i stua til Anne Ellen Lello. Og den er ikke stor. (Jeg har vært
der!) Men så fikk de ny Mongolsk pastor, og nå er de i god vekst igjen.
Stua til Anne Ellen Lello ble for liten. Det sier oss mye om verdien av
trofasthet.
Etter 3 intense kurs i 8 dager fikk vi noen dager i nasjonalparken
Terelji. Bodde i en mongolsk Gehr (telt), og tilbrakte dagene på
hesteryggen. Om natta hadde vi besøk av mus som tasset over gulvet, mens
ulven hylte. Jo, det var stemning og en sterk opplevelse i en flott
natur.
Men det som gjorde mest inntrykk var møte med menneskene. En dag traff
vi en hestegjeter som kom med en flokk hester. Et så mildt og blidt
ansikt skal du lete lenge etter. Han var 65 år, fortalte kan med
fingerspråk.
Samme dag traff vi to fiskere ved elvebredden. De var begge pastorer.
Far og sønn. Farens kone var den første kristne i moderne tid i
Mongolia, i 1990! Historien hennes var at ho var sjuk og søkte hjelp
mange steder. Så ble ho møtt av Legens lege, Jesus. Ho var nå
bibelskolerektor på den skolen NLM samarbeider med. Det ble et svært
spennende møte. ”De fattige har en spesiell plass i Guds hjerte, sier
pappa pastor, ”samtidig har vi en visjon om å nå de som har innflytelse
i samfunnet. Derfor spiller jeg ishockey og fotball med generaler”. ”Jeg
har etablert en menighet i sentrum”, sier sønnen, ”vi ønsker å
rekruttere advokater og andre i høyere stillinger”. ”Vi satser på
familievekkelse”, sier far. ”Vi må nå idrettsfolk”, fortsetter han,
”også må det ikke være slik at folk blir lokket av penger for å bli
kristne. Det blir feil. Først tjeneste – så velsignelse!” Det kommer som
en stri strøm, lik elva like ved. Sønnen smiler forklarende: ”Min far
har pastorfeber!” Og far avslutter: ” Har dere en visjon, ta kontakt med
oss!” Intensiteten spruta, men på spørsmål om å få et bilde blir tonen
mer lunka. Vi ante at de hadde hatt erfaring av å ha blitt utnytta eller
misbrukt. Tyske misjonærer hadde gjort uviselige ting, forstod vi. Vi
fikk ta bilde, hvis en av oss fra Norge ble med på bildet. Så stod vi
der 3 personer. Han fra Norge noe høyere av vekst, men vi var fult ut
likeverdige.
Har så dette noen forbindelse til Orkdal, utenom at jeg som bor her var
på reise? Ja, de som startet NLM sitt arbeid i Mongolia er vokst opp på
Gjølme, der faren var lærer: Håkon og Hjalmar Hugdal.
Sverre Solberg |
