JULEHILSEN

biskop finn wagle

Desember 2004

Julekrybben forteller

Adventstid er julekrybbe-tid. Esken med alle figurene er for lengst hentet ned fra loft og skap. Forsiktig har vi pakket dem ut og stilt dem opp, i år som i fjor. Der er krybben med Maria og Josef, sammen med oksen og eselet, ikke langt unna hedersplassen. Der er hyrdene som er kommet inn fra markene utenfor Betlehem med noen sauer….. Der er vismennene fra Østen med sin kamel…. Kanskje har de ennå noen ukers vandring før de er fremme? Men de rekker sikkert frem til Hellig tre konges-dag 6. januar….. Kanskje har vi ventet med å legge barnet på plass i krybben. Adventstid er jo ventetid! Men når julaften kommer, pakkes barnet forsiktig ut og legges på plass der det hører hjemme. Det er jul!

Julekrybben gir et bilde av julen hvor tradisjonen har lagt til nye lag, der hvor evangeliet slutter. Ingen av evangelistene forteller om okse eller esel, men i julekrybben har de en sikker plass. Det er bare å spørre malerkunstens store mestere om den saken. Gå til Rembrandt og Dürer og Bosch og se! Eller lytt til den lovsyngende kirke. Salmen ”Et barn er født i Betlehem” tar oss helt tilbake til tidlig middelalder. Her insisteres det på at både oksen og eslet hører med, ja at synet av barnet i krybben også var et syn for dem:
Men okse der og asen stod
og så den Gud og Herre god. Halleluja!

Hvorfor okse og esel? Ganske sikkert fordi profeten Jesaja har dyrene med:
En okse kjenner sin eier,
et esel sin herres krybbe… (kap 1,3)
Fra Det gamle testamente hentes det dyr til julekrybben som kan gjenkjenne sin eier:
”Men okse der og asen stod og så den Gud og Herre god……”

Okse og esel er altså ikke statister i julekrybbens fortelling. Sammen med hyrder og vismenn inngår de i det tilbedende følge rundt barnet i krybben. Alle gjenkjenner de sin eier. Til sammen er det som de vil fortelle: Julens håp er et håp for hele den verden Gud har skapt.

Dette håp uttrykkes på en slik enkel og grunnleggende måte i Erik Hillestads gjendiktning av salmen vi kjenner som ”Glade jul – hellige jul”. Hos Hillestad heter det ”Stille natt – heilage natt”. Det er natten da ”Gud gir jorda voni att”. Setningen er som skapt for julekrybben! Jorda: Vår vakre, sårbare, truede jord, med mennesker og dyr og alt som lever. ”Gud gjev jorda voni att”: Med mennesker og dyr i tilbedelse rundt barnet i krybben er det dette julekrybben handler om.

Så kan julenatten komme! Og skulle du befinne deg ved julekrybben den natten, så måtte det være fint å kunne besvare julekrybbens fortelling med noen strofer fra Hillestads salme. Velsignet jul!

Stille natt – heilage natt!
Gud gjev jorda voni att.
Himlen smiler frå barnet sin munn,
kjem oss nær i ei frelsande stund;
vier Guds framtid til vår.

Biskop Finn Wagle