Jeg vet jeg blir syk, men jeg må jo drikke

Manese (13) vet at hun må koke vannet for å unngå og bli syk. Likevel gjør hun det ikke. Fordi hun ikke har noe kar å oppbevare det rene vannet i.

Manese bor i Malawi, et av verdens fattigste land. To av tre innbyggerne lever under fattigdomsgrensa. Manese er en av dem.

Hun bor i et lite hus langt ute på landsbygda. Foreldrene er døde, derfor har Manese måttet slutte på skolen for å ta seg av søsteren på åtte og broren på fire. Hver dag jobber hun på åkeren der hun dyrker mais. Av og til tar hun også strøjobber der hun kan tjene en til to kroner dagen. En halvliters flaske med rent vann koster nesten fire kroner. Det har hun verken råd eller mulighet til å skaffe seg. Derfor bruker hun det skitne, grågrønne vannet hun finner i et oppkomme ikke langt fra elva.

- Jeg vet det kan være farlig å drikke det. Jeg vet det kan gjøre oss syke, og jeg vet jeg bør koke det først. Men vi har ikke noe kar å ha det rene vannet i. Hadde vi hatt det, kunne jeg kokt det først, sier Manese.

Hun har hatt både malaria, diaré og bilharzia.- sykdommer som kunne vært unngått hvis hun hadde hatt rent vann og gode sanitære forhold. Men hun har ikke en gang en bøtte å hente vannet i. Hun må låne av naboen hver gang hun skal til vannhullet. Likevel er hun fornøyd med livet sitt. De klarer seg, tross alt. Men hun innrømmer at framtiden gjerne skulle vært annerledes:

- Jeg skulle ønske jeg kunne gå videre på skolen, for det tror jeg kunne gjøre meg rik. Er du rik har du penger til å dekke de daglige behov. Noen rike kjører til og med biler!

Manese bor utenfor de områdene Kirkens Nødhjelp har prioritert først når det gjelder vannutbygging. Men Kirkens Nødhjelp har gitt henne bøtte, vanndunk og annet utstyr slik at hun kan koke vannet og unngå flere sykdommer.