I 1998 ble det nedsatt et utvalg som skulle arbeide med stat-kirke-ordningen i Norge. Tidligere i år forelå resultatet av arbeidet i boken "Samme kirke - ny ordning". Denne boken har nå Menighetsrådene arbeidet med og kommet med sine uttalelser.

Disse uttalene går nå til kirkerådet som senere i høst vil legge disse frem for Kirkemøtet.

Hva mener Menighetsrådene i Orkdal?

Nedenfor kan du lese hva menighetsrådene i Orkdal stiller seg til ulike spørsmål knyttet til forholdet mellom stat og kirke.

Det er nok en fordel å kjenne litt til innholdet i boken for å vite hva Menighetsrådene har tatt stilling til i de ulike spørsmålene. Utredningen "Samme kirke - ny ordning" kan leses her.

Utredningen "Samme kirke - ny ordning">>>

Orkdal kirkelige fellesråds vedtak

Orkdal menighetsråds vedtak

Orkanger menighetsråds vedtak

Geitastrand menighetsråds vedtak

orkdal kirkelige fellesråd

1) Kan høyringsinstansen slutte seg til dei to prinsipielle hovudsynspunkta på statens religionspolitikk slik dei er utforma i kapittel 6- side 61?

JA. Enstemmig.

2) Kan høyringsinstansen støtte forslaget om ei nyordning av forholdet mellom staten og Den norske kyrkja, slik det er utforma i 7,2, mellom anna for å ivareta desse to hovudsynspunkta i framtida?

JA: 7 stemmer
NEI, statskirkeordninga bør opprettholdes: 2 stemmer

3) Det vert foreslått å samle ulike føresegner i samband med ei nyordning av Den norske kyrkja i ei eiga lov. I utvalet er det ulike syn på kva ei slik lov skal omfatte . Korleis vurderer høyringsinstansen dette spørsmålet?

Mindretallsforslaget: 8 stemmer.
Flertallet: 1 stemme

4.) Bør staten sitt religionspolitiske ansvar grunnlovfestast?

JA.

Statens vilje til å støtte religiøse aktiviteter og livssynssamfunn kan grunnlovfestes. Det er heller ikke unaturlig at Den norske kirke nevnes spesielt i grunnloven ut fra dens tusenårige historie som majoritetskirke i vårt folk. På bakgrunn av den sentrale rollen Den norske kirke har hatt i viktige situasjoner i folket vårt, kan det være rimelig at en kirkelig medvirkning ved store nasjonale begivenheter blir grunnlovfesta. Men uavhengig av grunnlovsfesting kan Den norske kirke i framtida sjølsagt tilby sine tjenester i slike situasjoner i folket vårt.

Men staten kan jo ikke være fullstendig nøytral i forhold til religion og verdier. Det er politikerne som avgjør hvilket verdigrunnlag den norske nasjon skal bygge på i si lovgiing . Bestemmelser om for eksempel fridager og flaggdager i et samfunn er ikke livssynsnøytrale. Den norske grunnlova kan godt ha en paragraf som viser at den tusenårige kristne tradisjonen er bestemmende for helg og høgtid i samfunnet vårt ved at de kristne høgtidsdager fortsatt skal være fridager og flaggdager i vårt folk. Dette er et politisk verdibasert vedtak, og ikke avhengig av statskirkeordning eller ikke.

Enstemmig.

5.) Støttar høyringsinstansen det utvalet seier om behovet for ein samla og samordna økonomi i Den norske kyrkja?

JA.

Kirka sin økonomi er altfor lite forutsigbar ved dagens ordning.

Enstemmig.

6.) Er høyringsinstansen samd i at Den norske kyrkja i hovudsak bør vere meir direkte finansiert av medlemmene, supplert med ei viss offentleg støtte til alle livs- og trudonssamfunn?

JA. Enstemmig.

7.) Eit fleirtal i utvalet foreslår at kyrkja vert finansiert ved ei medlemsavgift, medan eit mindretal foreslår livssynsavgift. Korleis vurderer høyringsinstansen desse spørsmåla?

Dersom det kan framdrøftes en bred enighet mellom de ulike trussamfunn og livssynsorganisasjoner om størrelsen på livssynsavgift og måten den skal innkreves på, så vil vi gå inn for forslaget om livssynsavgift. Livssynsavgift vil også gjøre kirka sin økonomi mer fprutsigbar.
Men medlemsavgift kan også fungere. Uansett må det også finnes andre finansieringsmåter i tillegg for kirkesamfunna. Staten må utrede særskilte støtteordninger for kirkeloge utdanningsinstitusjoner og vedlikehold av eldre kirkehus og historiske bygninger.

Enstemmig.

8.) Bør Den norske kyrkja lokalt organiserast langs dei linjene som vert trekte opp i 10.1, 10.2.1 , 20.2.2 og 10.4?

Her kan vi ikke på det nåværende tidspunkt svare ja eller nei, men frigjøringa av den kirkelige økonomi fra den kommunale økonomien åpner for at kirkelig fellesråds geografiske område kan utvides. Et større område, for eksempel prostiet, kan ha sin egen administrasjon med arbeidsgiveransvar for alle tilsatte i kirkelige stillinger i prostiet.

Enstemmig.

9.) Korleis stiller høyringsinstansen seg til forslaga om kva rolle organa på bispedømmerådsnivå, Kyrkjemøtet og andre sentralkyrkjelge organ skal ha?

Fellesrådet har ingen klar formening omdette spørsmålet nå.

10.) Kva for valordningar til bispedømmerådet/ Kyrkjemøtet meiner høyringsinstansen er mest tenlege?

Direkte valg på medlemmene i Kirkemøtet går vi imot. Bispedømmerådene bør utgjøre Kirkemøtet og velge Kirkeråd. På den måten sikrer en sammenhengen mellom de to rådsnivåene, og en sikrer seg at de kirkelige topporgan er representative for de kirkelig aktive i alle våre bispedømmer som tar ansvar og lever med i kirkens liv gjennom sitt arbeid i bispedømmeråda.

Enstemmig.

11.) Har høyringsinstansen merknader til vurderingane i kap. 11?

11.2:
Fellesrådet mener at kirkegårdene bør være under kirkelig tilsyn. Om den praktiske utførelsen skjer ved kommunens eller Kirkelig felelsråds tilsatte, avgjøres lokalt

11.6: Navnet: Den norske kirke.
Navnet på kirka må ikke forandres dersom en vil si at det dreier seg om den samme kirka som før. Det kan diskuteres om navnet er heldig, og det er svært lite brukt i dagligtalen. Men andre navn er like provoserende: Folkekirken, evangelisk luthersk, storkirka og lignende

11.9: Soknebånd og valgmenigheter.
Det virker som stivbeint og gammeldags i vårt fleksible sammensatte samfunn at alle må tilhøre den menigheten som er der en geografisk bor. Det er andre kommunikasjonsmønster enn tidligere, og folk flytter ofte på seg, og beholder kanskje sine nettverk der de bodde før. Det må kunne gjøres lettere å tilhøre en annen menighet enn den i nærmiljøet. Det må også åpnes adgang til valgmenigheter. Dette er først og fremst aktuelt i storbyer. Uten større muligheter til valgmenigheter vil Den norske kirke oppsplittes i flere kirkesamfunn i nær framtid, enten det er statskirke eller ikke.

Orkdal menighetsråd

1) Kan høyringsinstansen slutte seg til dei to prinsipielle hovudsynspunkta på statens religionspolitikk slik dei er utforma i kapittel 6- side 61?

JA.
Det ene hovedprinsippet går på likestilling mellom trussamfunn i Norge. I vårt pluralistiske samfunn blir det reist stadig større press mot ordninga med at staten knytter seg til ett bestemt trussamfunn. Vi kan hevde med rette at den måten statskirkeordninga i Norge i dag fungerer på ikke er i strid med religionsfriheten. Særstillinga for Den norske kirke blir balansert med grunnlovsfesta rett til religionsfrihet og statlige støtteordninger til alle trussamfunn og livssynsorganisasjoner. Men vi som er majoritetskirke må være lyttende til stadig sterkere utsagn fra minoritetskirker og livssynssamfunn i vårt eget land som opplever statskirkeordninga diskriminerende for dem sjøl, og favoriserende for Den norske kirke ; "Den vet best hvor skoen trykker som har den på".
Det vil også på mange måter være en fordel for Den norske kirke at alle trussamfunn blir likestilt fra statens side. Da vil også Den norske kirke bli sett på som et trussamfunn på linje med andre kirkesamfunn, og ikke et statens religionsvesen.

Det andre hovedsynspunktet går på om staten skal føre en aktivt støttende religionspolitikk. Dette er viktig for å tydeliggjøre at religion ikke bare er ei privatsak, men det er viktig for et samfunn at folk organiserer seg i livssynssamfunn og står kollektivt og offentlig fram med sine trusfellesskap og si verdiformidling. Staten bør ikke bare fastslå sin prinsipielle støtte til religionsfrihetsprinsippet, men ha aktive støtteordninger som setter trussamfunna i stand til å fungere.

2) Kan høyringsinstansen støtte forslaget om ei nyordning av forholdet mellom staten og Den norske kyrkja, slik det er utforma i 7,2, mellom anna for å ivareta desse to hovudsynspunkta i framtida?

JA.
Det er viktig at det no blir gjort tydelige vedtak om at statlige organ ikke kan styre og bestemme i et kirkesamfunn. Den norske kirke må få være et sjølstyrt trussamfunn, og ikke være underlagt politiske valgte organer.
En forutsetning for statskirkeordninga er at et flertall av statsrådene i Norge må tilhøre Den norske kirke. Dette forholdet er det umulig å forsvare i vårt pluralistiske samfunn. Dette er klart i strid med prinsippet om at alle borgere skal ha lik adgang til offentlige stillinger uavhengig av religiøs tilhørighet.

En forutsetning for statskirkeordninga er også at kongefamilien tilhører Den norske kirke. Dette fratar medlemmene av den kongelige familie trusfrihet. Dessuten vil det i den norske opinionen i framtida virke urimelig at for eksempel kronprinsen måtte frasi seg retten til den norske krona dersom han skulle bli overbevist katolikk.

Men det er viktig å understreke at det er statskirkeordninga som må bort, og ikke folkekirka. Folkekirka kan bevares uten å være organisert som statskirke. Det er ikke grunnlovsparagrafer om Kongen som kirkestyre som har gjort Den norske kirke til folkekirke. Folkekirka i Norge er skapt av foreldre som kommer med barna sine til dåpen og lærer dem å be sine kveldsbønner og leve i si barnetru med formidling av de bibelske fortellingene. Foreldra blir tatt imot av åpne prester og andre kirkelige medarbeidere som også møter disse familiene i andre viktige situasjoner i livet. Så lenge folk kommer med sine barn til dåpen og dermed gir si tilslutning til et kristent livssyn vil folkekirka bestå.

3) Det vert foreslått å samle ulike føresegner i samband med ei nyordning av Den norske kyrkja i ei eiga lov. I utvalet er det ulike syn på kva ei slik lov skal omfatte . Korleis vurderer høyringsinstansen dette spørsmålet?

Stortinget må gjøre vedtak om oppheving av statskirkeordninga og gi ei overgangslov, men politiske organ må ikke gi bestemmelser om indre forhold i et trussamfunn. Ei slik lovgiing vil diskriminere Den norske kirke i forhold til andre trussamfunn.

4.) Bør staten sitt religionspolitiske ansvar grunnlovfestast?

JA.
Statens vilje til å støtte religiøse aktiviteter og livssynssamfunn kan grunnlovfestes. Det er heller ikke unaturlig at Den norske kirke nevnes spesielt i grunnloven ut fra dens tusenårige historie som majoritetskirke i vårt folk. På bakgrunn av den sentrale rollen Den norske kirke har hatt i viktige situasjoner i folket vårt, kan det være rimelig at en kirkelig medvirkning ved store nasjonale begivenheter blir grunnlovfesta. Men uavhengig av grunnlovsfesting kan Den norske kirke i framtida sjølsagt tilby sine tjenester i slike situasjoner i folket vårt.
Men staten kan jo ikke være fullstendig nøytral i forhold til religion og verdier. Det er politikerne som avgjør hvilket verdigrunnlag den norske nasjon skal bygge på i si lovgiing . Bestemmelser om for eksempel fridager og flaggdager i et samfunn er ikke livssynsnøytrale. Den norske grunnlova kan godt ha en paragraf som viser at den tusenårige kristne tradisjonen er bestemmende for helg og høgtid i samfunnet vårt ved at de kristne høgtidsdager fortsatt skal være fridager og flaggdager i vårt folk. Dette er et politisk verdibasert vedtak, og ikke avhengig av statskirkeordning eller ikke.

5.) Støttar høyringsinstansen det utvalet seier om behovet for ein samla og samordna økonomi i Den norske kyrkja?

JA.
Kirka sin økonomi er altfor lite forutsigbar ved dagens ordning.

6.) Er høyringsinstansen samd i at Den norske kyrkja i hovudsak bør vere meir direkte finansiert av medlemmene, supplert med ei viss offentleg støtte til alle livs- og trudonssamfunn?

JA.

7.) Eit fleirtal i utvalet foreslår at kyrkja vert finansiert ved ei medlemsavgift, medan eit mindretal foreslår livssynsavgift. Korleis vurderer høyringsinstansen desse spørsmåla?

Dersom det kan framdrøftes en bred enighet mellom de ulike trussamfunn og livssynsorganisasjoner om størrelsen på livssynsavgift og måten den skal innkreves på, så vil jeg gå inn for forslaget om livssynsavgift. Men medlemsavgift kan også fungere. Uansett må det også finnes andre finansieringsmåter i tillegg for kirkesamfunna. Staten må utrede særskilte støtteordninger for kirkeloge utdanningsinstitusjoner og vedlikehold av eldre kirkehus og historiske bygninger.

8.) Bør Den norske kyrkja lokalt organiserast langs dei linjene som vert trekte opp i 10.1, 10.2.1 , 20.2.2 og 10.4?

Frigjøringa av den kirkelige økonomi fra den kommunale økonomien åpner for at kirkelig fellesråds geografiske område kan utvides. Et større område, for eksempel prostiet, kan ha sin egen administrasjon med arbeidsgiveransvar for alle tilsatte i kirkelige stillinger i prostiet.

9.) Korleis stiller høyringsinstansen seg til forslaga om kva rolle organa på bispedømmerådsnivå, Kyrkjemøtet og andre sentralkyrkjelge organ skal ha?

Ingen kommentar.

10.) Kva for valordningar til bispedømmerådet/ Kyrkjemøtet meiner høyringsinstansen er mest tenlege?

Valg til bispedømmeråd bør skje ved direktevalg samtidig med menighetsrådsvalget. Nominasjonen blir gjort av de gamle menighetsrådsmedlemmene. På denne måten vil vi understreke sammenhengen mellom de to rådene.
Direkte valg på medlemmene i Kirkemøtet går vi imot. Bispedømmerådene bør utgjøre Kirkemøtet og velge Kirkeråd. På den måten sikrer en sammenhengen mellom de to rådsnivåene, og en sikrer seg at de kirkelige topporgan er representative for de kirkelig aktive i alle våre bispedømmer som tar ansvar og lever med i kirkens liv gjennom sitt arbeid i bispedømmeråda.

11.) Har høyringsinstansen merknader til vurderingane i kap. 11?

11.2: Kirkegårdene: kirkelig eller kommunal?
Spørsmålet om kommunen skulle overta drift og stell av kirkegårder ble grundig vurdert før den nye kirkelova ble vedtatt, og resultatet ble at kirkelig fellesråd som hovedregel skulle administrere kirkegårdsdrifta. De fleste steder har dette fungert svært godt, og kirka har lange tradisjoner med å ta seg av dette på en måte som så godt som alle er fornøyd med. Det er fortsatt slik mange steder at kirkegårdene ligger omkring kirkehuset, og da er det svært unaturlig at ikke- kirkelige instanser har sin myndighet heilt inn til husveggene. Kirke og kirkegård hører for folk flest sammen , og det vil føles unaturlig for det store flertall at ikke kirke og kirkegård er under felles administrasjon. Det vil også løse på bånd mellom kirke og folk om kirkegårdene blir kommunale. Det er etter mitt syn ikke naturlig å forandre på dette i ei nyordning av forholdet kirke/stat, men det må gjerne åpnes for at kommunen driver gravplassene der dette er mest hensiktmessig.. Dette er det da også full anledning til etter dagens kirkelov.

11.9: Soknebånd og valgmenigheter.
Dette ser jeg på som et viktig spørsmål. Det virker som stivbeint og gammeldags i vårt fleksible sammensatte samfunn at alle må tilhøre den menigheten som er der en geografisk bor. Det er andre kommunikasjonsmønster enn tidligere, og folk flytter ofte på seg, og beholder kanskje sine nettverk der de bodde før. Det må kunne gjøres lettere å tilhøre en annen menighet enn den i nærmiljøet. Det må også åpnes adgang til valgmenigheter. Dette er først og fremst aktuelt i storbyer. Uten større muligheter til valgmenigheter vil Den norske kirke oppsplittes i flere kirkesamfunn i nær framtid, enten det er statskirke eller ikke.

Denne uttalen ble enstemmig vedtatt i Orkdal menighetsråd i møte tirsdag 20. august i sak 46/02.

Orkanger menighetsråd

1. Kan høyringsinstansen slutte seg til dei to prinsipielle hovedsynspunkta på statens religionspolitikk slik dei er utforma i kapitell 6 - side 61?

Ja: 8 (enstemmig).
Merknad: Det skal her presiseres at et ”Ja” her ikke nødvendigvis betyr at alle vil ha en løsrivelse av Kirken fra Staten.

2. Kan høyringsinstansen støtte forslaget om ei nyordning av forholdet mellom staten og Den norske kyrkja, slik det er utforma i 7,2, mellom anna for å ivareta disse to hovedsynspunkta i framtida?

Ja: 5
Nei: 3

3. Det vert foreslått å samle ulike føresegner i samband med ei nyordning av Den norske kyrkja i ei eigen lov. I utvalet er det ulike syn på kva ei slik lov skal omfatte. Korleis vurdere høyringsinstansen dette spørsmål?

Flertallsforslaget: 1
Mindretallsforslag (Bergem m.fl.): 5
Mindretallsforslag (Thorson Plesner): 1
Ett medlem avstod fra å stemme.

4. Bør staten sitt religionspolitiske ansvar grunnlovfestes?

Ja: 8 (enstemmig).
Merknad: Det vil være naturlig at vår kristne arv ivaretas ved at det norske samfunn bygger på et kristelig-humanistisk livssyn.

5. Støtter høyringsinstansen det utvalet sier om behovet for ei samla og samordna økonomi i Den norske kyrkja?

Ja: 8 (enstemmig).

6. Er høyringsinstansen samnd i at Den norske kyrkja i hovudsak bør være meir direkte finansiert av medlemmene supplert med ei viss offentlig støtte til alle livs- og trussamfunn?

Ja: 5
Nei: 1
Vet ikke: 2

7. Eit flertal i utvalet foreslår at kyrkja vert finansiert ved ei medlemsavgift, medan eit mindretal foreslår livssynsavgift. Korleis vurderer høyringsinstansen disse spørsmåla?

Medlemsavgift: 1
Livssynsavgift: 6
Ett medlem avstod fra å stemme.

8. Bør Den norske kyrkja lokalt organiserast langs dei linjene som vert trekte opp i 10.1, 10.2.1, 20.2.2 og 10.4?

Ja: 8 (enstemmig).

9. Korleis stiller høyringsinstansen seg til forslaga om kva rolle organa på bispedømmerådsnivå, Kyrkjemøte og andre sentralkyrkjelige organ skal ha?

Menighetsrådet valgte å avstå fra å ta stilling til spørsmålet, da vi synes det er så vidt hypotetisk at det vanskelig å vurdere på nåværende stadium i prosessen.

10. Kva for valgordningar til bispedømmerådet/Kyrkjemøte meiner høyringsinstansen er mest teneleg?

Direkte valg til Bispedømmerådet: 7
Indirekte valg til Bispedømmerådet, gjennom menighetsrådene: 1

Merknad: Det er enighet om at bispedømmerådene skal utgjøre Kirkerådet. Vi ønsker ikke direkte valg til Kirkerådet.

11. Har høyringsinstansen merknader til vurderingane i ka. 11?

Menighetsrådet mener at det må gis utvidet mulighet til å løse opp sokneband (jfr. pkt. 11.6 i innstillinga).

12. Generelt.

Ingen merknader under dette punktet.

Geitastrand menighetsråd

1. Kan høyringsinstansen slutte seg til dei to prinsipielle hovedsynspunkta på statens religionspolitikk slik dei er utforma i kapitell 6 - side 61?

Flertallet (3 stemmer) i høringsinstansen samtykker i det første hovedsynspunktet. Dette begrunnes med at det er ikke riktig at kirka har forrang i et pluralistisk samfunn.

Mindretallet ( 2 stemmer) mener derimot at staten kan benytte seg til bestemt trossamfunn. Dette begrunnes med at Norge i dag har religionsfrihet og statlige støtteordninger til alle trossamfunn. Mindretallet vektlegger også vår tusenårige kristne tradisjon, og at kristne høytidsdager er både fridager og flaggdager.

Det andre hovedsynspunktet slutter høringsinstansen seg enstemmig til. Religiøs tro og andre livssyn, slik de blir formidlet og utfoldet gjennom ritualer, tradisjoner, holdninger og fellesskap, er viktige verdier og bærende element for hver enkelt og for fellesskapet mellom mennesker.

2. Kan høyringsinstansen støtte forslaget om ei nyordning av forholdet mellom staten og Den norske kyrkja, slik det er utforma i 7,2, mellom anna for å ivareta disse to hovedsynspunkta i framtida?

Flertallet (3 stemmer) støtter dette forslaget. Dette begrunnes med at full likestilling mellom trossamfunna også bør gi full likestilling når det gjelder råderett. Mindretallet (2 stemmer) støtter derimot
ordninga med statskirke, se forøvrig svar på spørsmål 1.

3. Det vert foreslått å samle ulike føresegner i samband med ei nyordning av Den norske kyrkja i ei eigen lov. I utvalet er det ulike syn på kva ei slik lov skal omfatte. Korleis vurdere høyringsinstansen dette spørsmål?

Her støtter høringsinstansen mindretallets forslag i "kirke-stat"-utvalet. Ei lovregulering bør bare inneholde det som er juridisk nødvendig, jfr. prinsippet om likestillling mellom trossamfunna.

4. Bør staten sitt religionspolitiske ansvar grunnlovfestes?

Ja.
Staten kan ikke være fullstendig nøytral i forhold til religion og verdier. Det bør grunnlovfestes at den norske stat bygger på et kristent-humanistisk verdigrunnlag.

5. Støtter høyringsinstansen det utvalet sier om behovet for ei samla og samordna økonomi i Den norske kyrkja?

Ja.
Kirka sin økonomi er alt for lite forutsigbar i dag.

6. Er høyringsinstansen samnd i at Den norske kyrkja i hovudsak bør være meir direkte finansiert av medlemmene supplert med ei viss offentlig støtte til alle livs- og trussamfunn?

Flertallet (3 stemmer) i høringsinstansen mener kirka i hovedsak bør være finansiert ved statlige overføringer. Mindretallet (2 stemmer) vil derimot ha ei medlemsavgift. Dette begrunnes med at ei medlemsavgift vil gi hver enkelt ei større ansvarsfølelse for kirka.

7. Eit flertal i utvalet foreslår at kyrkja vert finansiert ved ei medlemsavgift, medan eit mindretal foreslår livssynsavgift. Korleis vurderer høyringsinstansen disse spørsmåla?

Her slutter høringsinstansen flertallet i utvalget, dva. medlemsavgift er å foretrekke framfor ei livssynsavgift.

8. Bør Den norske kyrkja lokalt organiserast langs dei linjene som vert trekte opp i 10.1, 10.2.1, 20.2.2 og 10.4?

Ja.

9. Korleis stiller høyringsinstansen seg til forslaga om kva rolle organa på bispedømmerådsnivå, Kyrkjemøte og andre sentralkyrkjelige organ skal ha?

Dette spørsmålet avstår høringsinstansen å svare på.

10. Kva for valgordningar til bispedømmerådet/Kyrkjemøte meiner høyringsinstansen er mest teneleg?

Kirkelige valg bør skje i forbindelse med gudstjenester.
Flertallet (4 stemmer mener bispedømmeråd bør velges av menighetsråda.
Mindretallet (1 stemme) vil ha direktevalg på bispedømmeråd.
Bispedømmerådene bør utgjøre Kirkemøte og velge Kirkeråd.

11. Har høyringsinstansen merknader til vurderingane i ka. 11?

11:2 Høringsinstansen mener gravplassen fortsatt bør være kirkas ansvar. Dette begrunnes med at kirka har lang erfaring med å ha dette ansvaret.

11:6 Høringsinstansen mener navnet "Den norske kirke" ikke bør endres, uansett framtidas forhold mellom kirke og stat.

11.9 Høringsinstansen mener det bør åpnes for at det blir lettere å tilhøre en annen menighet/sokn enn det den geografiske inndelinga tilsier.

www.orkdalsmenighetene.no

Redaktør, design og layout:
Sokneprest Pål Ove Lilleberg Mail