JULEHILSEN

FRA MADEGASKAR

9. desember 2004

Mange grunner til å takke.

Forleden dag var det en av elevene våre her på Tsarafototra (jordbruksskolen) som kom og bad om å få snakke litt med meg. Jeg forsto straks at hun hadde et problem, og tok henne inn på stua så vi kunne prate i fred. Hun fortalte at de er to søstre fra en by 30 mil nordover som er elever her i år, søster hennes har to barn som nå bor hos besteforeldrene hjemme i Antsolova. Den tredje søstra går på presteskolen inne i Morondava, 15 km fra Tsarafototra. Nå hadde hun fått høre at denne søstra var blitt syk, og hun ville så gjerne besøke henne for å se hvordan det sto til.

Problemet var bare at bussen inn til byen koster 3000 fmg hver vei (ca. 3.- kr), og så hadde hun ingen penger. Spørsmålet var om Madam hadde mulighet til å låne henne penger
til så lenge!

På søndag, da vi kom hjem fra stranda, stoppet vi og tok med oss en av arbeiderne våre en 5-6 km før vi var hjemme. Han gikk sammen med kona si og en sønn på 11 år. Hvor de kom fra? Jo, onkel var død, og nå hadde de vært inne i Morondava i begravelse, og var på tur hjem igjen. De hadde gått ei mil, i 34-35 graders varme, for det koster for mye å ta bussen, men så var de heldige og fikk sitte på med oss. Takk skal dere ha, det var fint for oss, - ingen klage over at de var slitne, men takknemlighet for at vi stoppet!

Om vi av og til føler oss skamfulle, og synes vi har mye å lære av gasserne som vi bor og arbeider sammen med? Jo, vi har langt igjen for å lære oss å sette pris på alle de goder vi har, og takke for stort og smått! Kanskje er det flere enn oss som trenger å bli minnet om dette nå i adventstida! Kanskje skulle vi alle bli flinkere til å dele med dem som har så mye, mye mindre enn alle oss?

En god adventstid ønskes dere alle.
Guri, Terje og Martha
i sommervarmen på Madagaskar.