GÅR TIDEN FORTERE
I NORGE ENN I FINLAND?
30. desember 2003
I hele
høst har vi i hele prestegjeldet hatt besøk av Hanna Sippola. Hun er fra
Finland og holder på å utdanne seg til ungdomsleder i den Finske kirken.
Praksis hadde hun hos oss. Selv oppsummer hun tiden med følgende hilsen.
Når jeg var i Finland i august, tenkte jeg at det blir vel en lang
høst. Hele høsten skal jeg være i Norge. Nå er det snart jul, og jeg
kan si at tre måneder har gått fort.
I Finland studerer jeg til sosionom og ungdomsleder i menigheten.
Praksis i utlandet er en del av studiene. Mange har spurt hvorfor
jeg valgte akkurat Orkdal og menighetene her. Min søster bor her med
familien sin. Men den største grunnen til at jeg kom hit var det
vesle gudbarnet mitt.
Jeg har sett og opplevd mye på disse tre månedene. Det har vært fint
å legge merke til forskjellige måter ting kan gjøres på. Jeg har
deltatt på allslags virksomheter i menigheten, fra gudstjenester og
korøvelser til loppemarked og konfirmasjonsundervisning. Spesielt
har jeg hatt glede av å være sammen med ungdommene. Det var også
meget hyggelig å møte pensjonistene. Denne høsten har jeg samlet
fine minner, og de holder seg lenge. For eksempel, samlinger med
konfirmantene på Fjellkirken og nattverdsgudstjenesten på Orkanger
pensjonistsenter kommer jeg til å huske lenge.
Norge og Finland likner veldig mye på hverandre, men det finns
ulikheter også. Jeg har beundret den nydelige fjorden og fjellene. I
Finland er jeg vant med innsjøer og jevne landskaper. Det har ikke
vært så enkelt med språket. Jeg kan ikke snakke norsk, og forståelse
av språket har vært vanskelig. Heldigvis snakker nordmenn generelt
godt engelsk. Menneskene jeg har møtt har vært vennlige og
hjelpsomme, – ikke så sjenerte som vi finnere er.
I fremmende land kan du føle at du er ”hjemme” likevel. Jeg har
opplevd dette mange ganger i høst. Når mennesker samles sammen, ber
og leser Bibel kan jeg føle ”fellesskap” i menigheten selv om jeg
ikke forstår alt som blir sagt. Alle kristne rundt om i verden hører
til ei stor kirke. Vi er som en stor familie. Vi er barn av samme
Far. Vi er søsken med hverandre. Den samme Gud forsørger oss selv om
vi bor i Norge eller i Finland, eller enda til i Nepal. Gud har mer
å gi av kjærlighet og nåde enn vi noensinne kommer til å be om. (1.
Joh. 4 : 7-10)
Tusen takk til alle ansatte i menighetene Orkdal og ellers alle
følgevenner for en minnerik og trivelig høst. Måtte Gud velsigne
dere.
Med vennlig hilsen Hanna Sippola |
