Jeg ble spurt om å skrive en hilsen til menighetsbladet, og tenkte meg ikke lenge om før jeg visste at det kunne jeg godt tenke meg å gjøre. Jeg vil gjerne dele mine erfaringer fra det jeg opplever her i India med alle dere hjemme i menigheten.

Jeg er i år student ved Gå-ut-Senteret, en bibelskole drevet av Normisjonen og Frikirken. Linjen jeg går på kalles studium i tverrkulturell kommunikasjon, og i den forbindelse har jeg et fem måneders praksisopphold i India sammen med tre andre studenter. Det vi gjør, er å reise rundt for å besøke NELC (Northern Evangelical Lutheran Church) sine menigheter, skoler og sykehus her i India.

Nå har vi vært i India i fem uker, og det har vært fem flotte og interessante uker. Jeg har opplevd masse spennende og lært mye om kulturen. India er virkelig et land som har mye å by på, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med menneskene og kulturen her, som er en viktig del av studiet.

På grunn av at bagasjen vår ikke kom fram, måtte vi bli en uke i Kolkata til å begynne med, og det førte til at det tok litt tid før vi kom i gang. Da vi kom til Dumka, som er hovedbasen vår, begynte ting å skje. Den første tiden var vi på en del ulike konferanser, og følelsen var vel mer at vi deltok mer enn vi bidro. Til tider kunne det være hardt å være på flere møter hver dag, siden de varte ganske lenge og foregikk på et ukjent språk. Men samtidig var det en veldig nyttig tid, for det gav oss tid til å lese en del i Bibelen. Når alt er så nytt og spennende er det så lett å bare la livet gå sin gang, og en prioriterer lett andre ting før det å lese i Bibelen. Men jeg skjønt at nå som jeg er her i India, langt borte fra alt det jeg er vant med og alle de jeg er glad i, så er jeg veldig avhengig av Gud. På denne måten var disse lange møtene til stor hjelp for meg.

For en liten uke siden, så var vi på et lite sted som heter Kaerabani. Der drives det et Outreach Training Center for mennesker som nettopp er blitt kristne. For meg var dette en fin opplevelse, for vi fikk erfare at disse menneskene virkelig legger livet sitt i Guds hender. De er så frimodige til å fortelle om livet deres og det troen betyr for dem, og er veldig flinke til å prioritere tid med Gud. De lever et enkelt liv, uten alt det materialistiske som tar fokuset vekk fra Gud. For meg ble dette en god påminning, og jeg tror at vi har mye å lære av dem.

Ellers har vi vært og besøkt et sykehus for spedalske, og det var en ny og tøff opplevelse. Mange av disse menneskene har vært der i flere år, og en del av dem er blitt utstøtt fra familien sin. Til tross for den vanskelige hverdagen er de glade, og holder motet oppe. Noe annet som gjorde inntrykk på meg, var den holdningen som de ansatte på sykehuset hadde i forhold til jobben sin og pasientene. De samles til morgenbønn hver dag, og det siste de gjør hver dag før de går til jobb, er å minne hverandre på om at de tjener Jesus gjennom jobben de gjør. Så det er min hilsen til alle dere hjemme fra meg: Hvis dere føler at dere er trett og lei av jobben, så husk at dere tjener Jesus gjennom jobben, og han er avhengig av hver og en av dere!

Med dette ønsker jeg dere en fin tid framover med juleforberedelser! Jeg vil samtidig benytte sjansen til å be om videre forbønn. Det kommer godt med!

Gud velsigne dere alle!

India-hilsen fra Anette

www.orkdalsmenighetene.no

Redaktør, design og layout:
Sokneprest Pål Ove Lilleberg Mail