avskjed og takk!
8. januar 2003
Bertel får - med rette! - med seg mange gode ord og
stor takk for tjenesten har utført her i Orkdal.
På bildet ser vi gaven han og Tone fikk fra Orkland
menighet. Klikk på bildet for å gjøre det større.
Takketalen han fikk med seg fra Geitastradn menighet
var kanskje litt utenom det vanlige. Klokker og menighetsrådsformann
Ingrid Husdal Svorkmo hadde satt det hele på rim!
I 1978 ble det behov for ny prest,
etter innkomne søknader, ble Bertel vurdert som best.
Og årene, ja de går,
nå har Bertel vært her i 24 år.
I Geitastrand kirke har han ofte vært til stede,
i flere sammenhenger, både i sorg og glede.
Et menneske i sorg, kan være langt nede,
da er Bertel alltid beredt og fullt og helt til stede.
Livet er ikke alltid bare glede, de fleste opplever tap,
da er Bertel også flink til å forkynne det glade budskap.
Mange har nok i sorgen funnet trøst idet,
og dermed opplevd en indre fred.
Ellers er Bertel litt av en friskus,
rundt ham kan det bli det reneste sirkus.
Der Bertel er tilstede,
er det som regel latter og glede.
Men han har det travelt til tider,
for Bertel har mange sider.
På sommerstid er han stadig på farten,
han må jo følge med hvordan det går med multekarten.
Så når det er kronår for fjellets gull,
drar han grytidlig ut, og gir seg som oftest ikke før bøtta er full.
Om vinteren er nok det store, å få gå på ski,
da er han ofte å se i løypene, med god fart og gli.
Ofte har han nok også som mål å gå høyere opp,
helst til fjellets høyeste topp.
Vi vet han mestrer godt sitt presteyrke,
men han har også på bilcross fått vist sin styrke.
Der konkurrerte han med både politi og menigmann,
husker ikke hvem som drog seieren i land.
Du har nok utrettet mye i løpet av disse årene,
mangt et besøk rundt om på alle jårene.
Pilgrimsvandringer, alphakurs og sorgarbeid,
de fleste har nok møtt deg på sin vei.
Ja du har nok satt mange dype spor,
og for en ny å ta over etter deg, vil nok bli en utfordring ganske stor.
Men vi ønsker deg lykke til i ny jobb, selv om du vil bli savnet.
Kanskje ser vi deg av og til, for det er jo ikke så langt herfra du har
havnet.
Ingrid Husdal Svorkmo
|