verkskirka 1675 - 1816
Den første kirka som vart bygd i øvre Orkdal var
verkskirka på Svorkmo. Da partisipantene (aksjeeierne) fikk kongens
tillatelse for å bygge smeltehytte på Svorkmo i 1655 måtte De Herrer
partisipantene forplikte seg til å bygge kirke og skole i forbindelse
med smelteverket.
Kirka var reist på Sckankebakken øst for tettstedet
Svorkmo og vigsla året 1675. Under kirka var det en likkjeller der de
mer prominente vart satt ned. Direktør Myller laga seg sogar et eget
mausoleum ved denne kirka tross stor motstand fra både partisipantene og
den geistlige delen ved kirka.
Kirka stod her på Sckankebakken i 171 år, men den 3.
juni i 1816, som var andre pinsedag, var en ulykkesdag for verkeskirka.
Det van storflom i både Svorka og Orkla og kirkegarden tok til å rase
ut. Denne ulykkesdagen var det to barn som skulle bæres til dåpen,
Postbau-Erik og Jørn Sckankebakken. En av fadderne, Konst-Per stod pd
kirkegolvet ved døpefonten i fangskinn klar til å gi seg med på rivingen
av kirka som allerede var i full gang. Det var vel ikke så mye tid til å
berge så mye av inventaret, men noe vart berget, blant anna ei sprukken
kirkeklokke og tavle.
Verkskirka var trolig ei korskirke. Egentlig var kirka
og kirkegården berre for verksfolket. Men bygdefolket fekk nytte både
kirka og gravplassen mot betaling.
Ei inventarliste fortel at verkskirka var etter måten
bra utstyrt De eide ei sølvkanne med et krusifiks på lokket, en forgylt
kalk med disk, en messehagel av rød fløyel med gullsnorer, et messing
døpefat, ei messing lyskrone, to kirkeklokker, en bibel og ei alterbok.
Det var dører for kvar benkrad, fremste benkradet var for
verksdirektøren og hans familie, så vart de øvrige plassert nedover
etter rang og stilling.
Utafor kirka stud fra 1730 åra gapestokken med
halsjern. Helst var det fyll og slagsmål som vart straffa i gapestokken.
Men med folkelatteren og ei kald vassbøtte over seg attåt kunne straffa
bli hard nok. I tida rundt 1730 og til ca. 1760 var det streng straff
for ikke å møte til messe i kirka, dette gjaldt både for høy og lav.
Kirketjenesta kunne det vere så som så med i verkskirka, det var ofte
messefall, presten kom ikke og klokkeren eller en av de lesekundige i
menigheten måtte lese av en postil. Det vart kalt for "postpreike". Det
viser at sansen for boklig lærdom og Guds ord har vært stor i området
rundt verket, og det var mange fremstående menn i samfunnet som kom fra
dette området.
Alt som no står igjen av den gamle kirkegården er en
gravstein over familiene Møllers, Schrøder og Schive. Steinen var reist
av Christian A. Lorck og Ellen B. Lorck i 1823 til minne om desse
familiene som her er nevnt. Folket i gamle Orkland og Orkla Gruber
reiste den 28. august i 1938 en bauta på restene av den gamle
kirkegården på Svorkmo.
|


Bautaen reist til minne
om Verkskirka
på Sckankebakken
Tavle fra kirka på Skankebakken
" Dette er Løkken Kaaberværks
Bierg-kirke på Svorkmoe Hytte Plads som Aar 1675 er bleven opbygt efter
at den no kaldende Løkkens Kaaber Grue, hvoraf Værket har sit Nafn, 18
aar tilforne nemlig- Anno 1657 er bleven opfunden. Saa at Wærket nu i
dette Aar 1739 er 82 aar gammelt. Samme Aar er denne Kirke igjen av De
Herrer Partisipantene bleven fornyed med Innnedning som og anden
fornøden Reparation. Herrens Navn være Loved Som har ladet opdage for os
Saadan Velsignelse af Jorden hvorved en Kirke er bleven Bygd, og en
Menighed samlet til Guds Ære. Gud fremdeles give Welsignelse og oholde
sit Ord paa dette sted indtil Werdens Ende", Anno 1739.
|