Moe kirke

verkskirka 1675 - 1816

Den første kirka som vart bygd i øvre Orkdal var verkskirka på Svorkmo. Da partisipantene (aksjeeierne) fikk kongens tillatelse for å bygge smeltehytte på Svorkmo i 1655 måtte De Herrer partisipantene forplikte seg til å bygge kirke og skole i forbindelse med smelteverket.

Kirka var reist på Sckankebakken øst for tettstedet Svorkmo og vigsla året 1675. Under kirka var det en likkjeller der de mer prominente vart satt ned. Direktør Myller laga seg sogar et eget mausoleum ved denne kirka tross stor motstand fra både partisipantene og den geistlige delen ved kirka.

Kirka stod her på Sckankebakken i 171 år, men den 3. juni i 1816, som var andre pinsedag, var en ulykkesdag for verkeskirka. Det van storflom i både Svorka og Orkla og kirkegarden tok til å rase ut. Denne ulykkesdagen var det to barn som skulle bæres til dåpen, Postbau-Erik og Jørn Sckankebakken. En av fadderne, Konst-Per stod pd kirkegolvet ved døpefonten i fangskinn klar til å gi seg med på rivingen av kirka som allerede var i full gang. Det var vel ikke så mye tid til å berge så mye av inventaret, men noe vart berget, blant anna ei sprukken kirkeklokke og tavle.

Verkskirka var trolig ei korskirke. Egentlig var kirka og kirkegården berre for verksfolket. Men bygdefolket fekk nytte både kirka og gravplassen mot betaling.

Ei inventarliste fortel at verkskirka var etter måten bra utstyrt De eide ei sølvkanne med et krusifiks på lokket, en forgylt kalk med disk, en messehagel av rød fløyel med gullsnorer, et messing døpefat, ei messing lyskrone, to kirkeklokker, en bibel og ei alterbok. Det var dører for kvar benkrad, fremste benkradet var for verksdirektøren og hans familie, så vart de øvrige plassert nedover etter rang og stilling.

Utafor kirka stud fra 1730 åra gapestokken med halsjern. Helst var det fyll og slagsmål som vart straffa i gapestokken. Men med folkelatteren og ei kald vassbøtte over seg attåt kunne straffa bli hard nok. I tida rundt 1730 og til ca. 1760 var det streng straff for ikke å møte til messe i kirka, dette gjaldt både for høy og lav. Kirketjenesta kunne det vere så som så med i verkskirka, det var ofte messefall, presten kom ikke og klokkeren eller en av de lesekundige i menigheten måtte lese av en postil. Det vart kalt for "postpreike". Det viser at sansen for boklig lærdom og Guds ord har vært stor i området rundt verket, og det var mange fremstående menn i samfunnet som kom fra dette området.

Alt som no står igjen av den gamle kirkegården er en gravstein over familiene Møllers, Schrøder og Schive. Steinen var reist av Christian A. Lorck og Ellen B. Lorck i 1823 til minne om desse familiene som her er nevnt. Folket i gamle Orkland og Orkla Gruber reiste den 28. august i 1938 en bauta på restene av den gamle kirkegården på Svorkmo.